IT´S A GIRL!

Birgitte Sigmundstad, Torgeir Husevaag, Lilibeth Cuenca Rasmussen, True Solvang Vevatne, og Lotte Konow Lund i samarbeid med Mari Østby Kjøll, Kjersti Lande, Sofie Mathisen Nørsteng, Siren Elise Dversnes, Merete Joelsen Aune, Sofia Karyofilis, Maria Tsolis, Signe Arnborg Løvaas, Helen Tolaas Coward, Grete Johanne Holten Skibnes og Wenche Gulbransen.

I dag er stemmerett for kvinner i Norge en selvfølge. Det var det ikke for bare 100 år siden, og flere steder i verden er det fremdeles ikke en selvfølge. It’s a Girl tar utgangspunkt i dette, og reiser samtidig generelle spørsmål om det å være kvinne og menneske. Utstillingen problematiserer sosiale kjønnskonstruksjoner, og presenterer blant annet tegning, collage, video og tekstarbeider.

Utstillingsperiode: 4. oktober – 3. november.

 

Utfyllende tekst:

It’s a Girl

Lilibeth Cuenca Rasmussen

Birgitte Sigmundstad

Torgeir Husevaag

True Solvang Vevatne

Lotte Konow Lund i samarbeid med: Mari Østby Kjøll, Kjersti Lande, Sofie Mathisen Nørsteng, Siren Elise Dversnes, Merete Joelsen Aune, Sofia Karyofilis, Yola Maria Tsolis, Signe Arnborg Løvaas, Helen Tolaas Coward, Grete Johanne Holten Skibnes, Margareth Elise Kaale, Mari Martens Kristoffersen og Wenche Gulbransen.

 

Bakgrunn for utstillingen

Ideen til utstillingen It’s a Girl springer ut av at det i år er 100 år siden kvinner fikk alminnelig stemmerett i Norge. Akershus Kunstsenter ser det som naturlig å være en del av den pågående samfunnsdebatten, og gjennom kunsten ønsker vi å løfte frem ulike perspektiver knyttet til nettopp dette jubileet.

Kunstsenteret har gjennom flere år vært bevisste på å være en arena der unge kvinnelige kunstnere har fått visningsplass, ut fra sin kunstneriske kvalitet. Dette ble også trukket frem i en anmeldelse i Aftenposten 4. juni 2010, der kritiker Kjetil Røed skriver følgende: «Kunstsenteret har spesielt gjort seg bemerket ved å satse på kvinnelige kunstnere og unge talenter.»

I tillegg til å kommentere stemmerettsjubileet, føyer It’s a Girl seg inn i en serie prosjekter kunstsenteret har hatt, der kjønn er gjenstand for kunstneriske undersøkelser. I 2012 ble for eksempel representasjoner av mannen diskutert i utstillingen Fellesnevner: Mannen.

Som kurator for en utstilling der stemmerettsjubileet var en døråpner for å diskutere et type kvinneperspektiv, ble det tydelig for meg at det kunne være konstruktivt å blande verk som peker tilbake på innføringen av alminnelig stemmerett for kvinner i Norge, med verk som har et globalt og samtidig perspektiv. Jeg ville også løfte frem hvordan kjønn representeres i språk og medier i vår samtid.

Den første kategoriseringen som skjer når et barn er født, er ofte hvorvidt det er jente eller gutt.
Herav tittelen til utstillingen, som er lånt fra verket It’s a Girl av Birgitte Sigmundstad.

Hvilket biologisk kjønn vi har, får helt forskjellige konsekvenser avhengig av om vi er født i India, Kina, Irak, Afghanistan eller Norge. Geografiens, så vel som biologiens sjansespill, er med på å definere hvilke muligheter vi vil kunne få i livet og hvilke krav og forventninger som stilles til oss. Om barnet er jente eller gutt vil i mange kulturer fremdeles kunne bety lykke eller ulykke, økonomisk sikkerhet eller en kostnad for foreldrene. Også i Norge finner vi både kulturelle og strukturelle forhold som påvirker våre oppfatninger om kjønn.

Noen av verkene i utstillingen forholder seg direkte til jubileet, mens andre undersøker samfunnsmessige strukturer som legger premisser for det å være et menneske og det å representere et kjønn.

Utstillingen vil på langt nær kunne tematisere alle relevante perspektiver like grundig, men vi håper at de ulike verkene kan igangsette noen refleksjoner omkring disse temaene.

 

Kort om kunstnerne

I Afghan Hound utforsker Lilibeth Cuenca Rasmussen (f. 1970) en kompleks kjønnskodeks fra Afghanistan som går på tvers av biologisk kjønn; gutter som danser som kvinner fordi kvinner ikke kan opptre på samme måte foran menn, jenter som oppdras som gutter når familien kun har jenter, men innhentes av sin egen kropp når de når puberteten. I videoen portretterer Cuenca Rasmussen på en humoristisk måte ekstreme stereotypier av afghanske menn. Slik problematiseres komplekse, alvorlige og tragiske problemstillinger. Verket ble vist som performance på Veneziabiennalen i 2011, og vises med støtte fra BKHs prosjektstipend.

At kvinner fikk alminnelig stemmerett i 1913 har ikke hindret at kvinner har blitt forsøkt holdt utenfor det politiske liv også etter 1913. Dette løfter True Solvang Vevatne (f. 1978) frem. Så sent som i 1947 stilte flere kvinner til valg på egen liste, «Den upolitiske kvinnelisten», siden de ikke fikk være med på de ordinære politiske partilistene. Lensmannen i kommunen valgte likevel å ikke trykke kvinnegruppens liste, som igjen medførte at de ble utelukket fra valget, og kommunestyret fremdeles bare var representert ved menn.

I Vevatnes andre verk i utstillingen presenteres vi for et innblikk i aksjonismen som medførte til at kvinnene fikk stemmerett i 1913.  Verket Monument for fedrelandskjærlighet, politisk interesse og politisk takt presenter en installasjon med tre høyder papirstabler. Hver bunke ark representerer ulike underskriftskampanjer i årene 1890, i 1905 og i 1907. Den midterste stabelen inneholder hele 300 000 underskrifter.


Vevatne er for tiden også aktuell på Skulpturbiennalen i Vigelandsmuseet, og i Dok1 på Carl Berner t-banestasjon.

 

I Torgeir Husevaags (f. 1967) artist book, Én kvinne – 13 menn (2005), har han samlet tekster fra diverse aviser og magasiner i perioden 2001–2005. Verket er en høyst subjektiv sammensetning av tekster som synes å peke på et ulikt styrkeforhold mellom de to kjønnene representert i media. Til utstillingen bearbeider Husevaag sitt eget materiale i en stedsspesifikk montasje kalt Outtakes, der han inkluderer en samling utklipp som ikke ble med i boken Én kvinne – 13 menn.  Husevaag sier selv: «De utelatte klippene ble ofre for et knallhardt kvoteringsregime, hvor jeg var tvunget til alltid å måtte gruppere tekster i forholdet 1:13, derfor er det påfallende at utklippene som ikke ble med i boken likevel har en klar overvekt av menn.»

Husevaags innfallsvinkel er også en studie i hvordan språket ble brukt i en spesifikk periode og reflekterer kjønnsspesifikke stereotypier i medienes språk. Husevaag har hatt en rekke separatutstillinger, sist på Kunstnerforbundet i 2012.

Lotte Konow Lund (f. 1967) har valgt å invitere sine studenter fra KHiO, samt tidligere professor og kunstner Wenche Gulbransen, til å ta utgangspunkt i boka Kvinneportretter i norsk malerkunst skrevet av Henning Gran og Reidar Revold fra 1945. Konow Lund kom over boken på slump i et antikvariat, og med utgangspunkt i denne boka har det utviklet seg en samtale, og en diskusjonsgruppe om hva kvinneportretter, feminisme og likestilling er i dag. Hva har skjedd siden boken ble laget? Hvem skrives inn i historien og hvem utelates? Alle bidragsyterne gir sin vinkling med utgangspunkt i Kvinneportretter i norsk malerkunst. Som en del av dette arbeidet vil Wikipedia oppdateres med utelatte kunstnere, i et forsøk på å bøte på noe av det tapte. Konow Lund har hatt en rekke separat- og gruppeutstillinger, senest på Lillehammer Kunstmuseum i 2013.

Birgitte Sigmundstad (f. 1969) går undersøkende til verks i sine prosjekter, og har over en periode på ett år samlet på fremstillinger av kvinnen i både tv, ukeblader, filmer og aviser. Dette stoffet settes opp mot eldre innsamlet materiale.

I videoarbeidet Året i bilder presenterer hun ulike klipp, og kommenterer disse på en lett humoristisk og indignert måte. Sigmundstads fremstilling belyser ulike diskurser rundt kjønn, og viser medienes hang til stereotypisk fremstilling. Dagens bilde av kvinnen settes opp mot 60-tallets forventning, og i verket Postkort til Hege og Anna  får vi et innblikk i datidens forventning til kvinnen som et yndig og snilt vesen.

Om sitt arbeid til utstillingen sier hun: «Første generasjon feminister skaffet oss stemmerett og en stemme i det hele tatt. Andre generasjon kjempet for abortloven, barnehager, sa nei til diskriminering på arbeidsplassen og aksjonerte mot missekonkurranser. Den tredje bølgen med feminister var opptatt av populærkulturen og satte spørsmål ved hva Hollywood, popmusikk, såpeoperaene, eventyrene og den kulørte presse egentlig har gjort med bildet vi har av kvinner i dag.»

Sigmundstad har hatt flere separatutstillinger, blant annet på Galleri RAM (2012), Kunstnerforbundet (2010) og i Stenersenmuseet (2008).

 

 

Tor Arne Samuelsen,

kurator for utstillingen og utstillingsleder ved Akershus Kunstsenter