Debatt om «tyskerjentene» i Klassekampen!

Daglig leder og kurator for utstillingen 1814 Revisited har skrevet debattinnlegg i Klassekampen, med forslag om et offentlig unnskyld til tyskerjentene for den grove behandlingen de ble utsatt for av staten i årene 1945 og 1946.

bilde 2 bilde 1

 

 

 

 

 

 

 

Innlegget i sin helhet her:

Tyskerjentene – vår svarte plett i etterkrigshistorien

****
Rikke G. Komissar
kurator for utstillingen 1814 Revisited
daglig leder ved Akershus Kunstsenter

****
Få kjenner historien om de norske jentene som hadde forhold til tyske soldater under 2. verdenskrig. I disse dager kan interesserte få et informativt innblikk i historien gjennom Lars Ø. Rambergs prosjekt FREMDGEHEN, som del av utstillingen 1814 Revisited.

Høyt  antall kvinner internert
Historiker Kåre Olsen anslår at mange tusen kvinner ble internert i ulike leire, med Hovedøya som den største leiren av dem alle. I denne leieren befant det seg alene over 1000 unge jenter, eller ”tyskertøser” som de ble kalt, og spredt i Norge satt mellom 10- til 14 000 kvinner internert over varierende lengde.

Gjennom internering håpet staten at jentene gjennom straffearbeid, disiplin og faste rammer (ikke minst kyskhet), skulle komme på rett kjøl, men hva skjedde med de som ikke ville oppgi sin tyske kjæreste? Hva med dem som ville gifte seg, eller hadde fått barn?

De fleste av oss kjenner til skamklippingen, bortadopsjonene og de voldelige overgrepene jentene ble utsatt for, men historien omfatter også tvangssterilisering, lobotomi og utvisning fra Norge, med fratatt statsborgerskap som konsekvens.

Endret lovverket for å deportere
Forsvarsminister Jens Chr. Hauge argumenterte for at allmenn rettsoppfatning krevde en utsendelse av ”tyskertøsene”. Norske statsborgere kunne ikke vises ut av landet, men regjeringen innførte en midlertidig lov i 1945, som gikk ut på at de som giftet seg med sin tyske mann, dermed ble fratatt sitt norske statsborgerskap. Mange kvinner ble feilinformert om konsekvensene, og trodde de ville beholde sitt norske statsborgerskap tross ekteskap.

Loven ble effektuert med tilbakevirkende kraft, og manglende rettsoppgjør bidro til at Norge brøt to sentrale rettsprinsipp; Ingen skal straffes uten dom, og ingen lov skal virke med tilbakevirkende straff.

En straff med kjønnsmessig slagside
I over seksti år har fremstillingen av kvinnenes seksualitet vært i fokus i fortellingen om ”tyskerjentene”.  I tillegg til å bli beskyldt for å være horer, opplevde mange å bli stemplet som ”åndssvak” og ”evneveik”. Også barna som ble født i norsk-tysk relasjon ble omtalt som defekte og ”åndssvake”, noe som kan minne om en argumentasjon vi alle kjenner fra rasehygienen til nazistene. Den sterke reaksjonen overfor spesifikt kvinnene og det faktum at historien i ettertid har blitt dysset ned, kan også leses som en del av kvinnehistorien. En svak pressgruppe som fremdeles er preget av skam kan være årsaken til at ”tyskerjentene” fremdeles ikke har fått sin historie fortalt i full bredde, og det finnes lite forskningsmateriale på feltet den dag i dag.

På tide å beklage?
Å innlede et forhold til fienden, ble av mange ansett som et betydelig landssvik, og det er logisk at man utførte en viss form for straffereaksjon, men det er verd å spørre seg om straffen fra den norske stat var i hardeste laget, når ”livstidsstraff” med fratatt statsborgerskap ble tillatt.

Historien om Norges behandling av tusenvis av norske kvinner er en del av skammens historie, og det kan se ut som om skammen er så stor at også den norske stat helst vil glemme hva som har skjedd. I grunnlovsåret er det derimot tid for å skrifte.Tyskerbarna fikk et offentlig unnskyld i 2011. Kanskje det i Grunnlovsåret er på tide med en offentlig beklagelse til de norske ”tyskerjentene”?

***

Kilder i forbindelse med kronikken:

Helle Aarnes: Tyskerjentene. Historiene vi aldri ble fortalt. Gyldendal Forlag
Terje Andreas Pedersen: Vi kalte dem tyskertøser. Sap forlag
Ebba D. Drolshagen: De gikk ikke fri. Kvinnene som elsket okkupasjonsmaktenes soldater. Forlaget Oktober