Nye utstillinger 07/11: Christina Leithe H. / Clement Page / Margarida Paiva

Fredag 7. november åpnet vi nye utstillinger og kunne stolt presentere Christina Leithe H., Clement Page og Margarida Paiva!

Clement Page, Light That Obscures, 2014. Videostill.
Clement Page, Light That Obscures, 2014. Videostill.

 

Christina Leithe H., Album.Landscapes, 2014. Detalj.
Christina Leithe H., Album.Landscapes, 2014. Detalj.
Margarida Paiva, The Day I Wasn't There, 2013. Videostill.
Margarida Paiva, The Day I Wasn’t There, 2013. Videostill.

For English, please scroll down. 

Christina Leithe H.
Margarida Paiva
Clement Page

Med tre sterke kunstnerskap som på hver sin måte er fundert i kamerabaserte uttrykk, ønsker Akershus Kunstsenter velkommen til nye utstillinger. Publikum inviteres inn i ulike prosjekter der fellesnevneren er at kunstnerne opererer i krysningspunktet mellom dokumentar og fiksjon. Gjennom stilsikre og slående visuelle uttrykk skaper de på hver sin måte poetiske narrativer der det udefinerte og subtile står sentralt. 

Christina Leithe H.
I Leithes utstilling møtes vi av verket Landscapes.Albums, som består av 12 museumsmapper med fotografier, plassert ut på fem bord i rommet.  Landscapes.Albums presenterer landskapsfotografier som både hver for seg og samlet, formidler en liten historie eller et øyeblikk. Med fotografier i intime formater oppfordrer Leithe betrakterne til selv å bla i mappene og søke egne opplevelser. I tillegg vises deler av serien Lissabon Flowers, en serie med motiver av kunstige blomsteroppsatser, hvor dirrende dobbelteksponeringer gjør stillebenet aktivt og urolig.

– Valget om å jobbe med naturen som motiv er grunnlagt i mitt syn på naturen som en kjemisk prosess snarere enn en romantisk kraft. I kjemien, i de stoffer som styrer våre følelser, er naturen flottere og mer kraftfull enn noe. (Christina Leithe H.)

I begge arbeidene er Leithe inspirert av hvordan landskap kan symbolisere temporære, mentale tilstander. Utgangspunktet for arbeidene er tema som savn og lengsel, et savn som er forplantet i fortiden og som blir grunnlaget for en søken etter det ukjente.

Leithe arbeider med analogt fotografi, holdt i svart-hvitt, og dermed knytter hun seg an til det formalistiske fotografiet der mediets egne muligheter og begrensninger legger føringene.

Clement Page
Sentralt i Clement Pages kunstnerskap står filmer som utforsker den menneskelige underbevisstheten, og spesielt de menneskelige erfaringene der grensene mellom subjekt og objekt, virkelighet og drøm blir uklare. Filmene har en sterk visuell grunntone, og Page plasserer seg i filmlandskapet til Bergman, Bunnuel og til tsjekkisk «new wave».

I utstillingen presenterer Page to filmer, samt tegninger som illustrerer deler av filmen Light That Obscures; som scener fra en dreiebok. Vi møter med dette to sider av en film, fra idé til realisering.

I Pages rykende ferske film, Light That Obscures (2014), møter vi en kunstner, der flere ulike situasjoner antyder at alt ikke er som det bør være. Bruddstykker av en større historie åpner opp for betrakterens egne tolkninger, samtidig som vi får innblikk i en kvinne som opplever tilsynelatende problemer med synet. Gjennom filmen avdekkes frykten hun kjenner på, en erkjennelse av hvor avhengig hun er av synssansen.

I Hold Your Breath (2012) finner vi igjen Pages gjenkjennelige filmatiske stil, der scener fremstår som vakre tablåer med en dirrende underliggende uhygge. I filmen møter vi den fem år gamle gutten Sergei, som stadig har mareritt, og i marerittene møter han en ulv og en urovekkende mannsperson. 

Hold Your Breath er basert på Sigmund Freuds The Wolf-Man Case Study, publisert i 1918. «Wolf-Man» er et pseudonym Freud ga til sin pasient, som egentlig het Sergej Pankejeff.  Etter noen år utviklet Pankejeff en dyp depresjon og kom i 1910 til Freud for å få hjelp. Freud viet særlig oppmerksomhet til en drøm Pankejeff hadde i barndommen sin, der ulver hadde hovedrollen. Den enorme frykten for ulvene gikk igjen.

Felles for Pages filmer er hvordan man aner en fortelling uten at den avsløres fullt ut, og historiene er tvetydige og vage. Formalt knytter Page seg an til en klassisk filmtradisjon og Art House Cinema, der hans seneste filmer forholder seg til svart-hvitt.

Med denne utstillingen presenteres Clement Page for første gang i Norge.

Margarida Paiva
I likhet med Page jobber også Margarida Paiva med film, men der Page har et plot han jobber ut fra, dekonstruerer Paiva reelle historier for deretter å samle sammen fragmentene og skape nye historier. Historiene reflekterer ofte menneskets indre, våre tanker og bevissthet, mentale tilstander ofte preget av savn, angst og en opplevelse av å være malplassert. Gjennom filmatiske virkemidler karakteriseres sinnstilstander som lengsel, frykt, smerte og melankoli.

I sine senere verk har Paiva i større grad tatt for seg mer voldelige sider ved den menneskelige naturen, og forsøkt å tilnærme seg dette gjennom mer stillfarne og poetiske kontekster, noe en ser i filmen The Day I Wasn’t There (2013). Her møter vi tre ulike kvinner som vandrer hvileløst rundt i en by, tilsynelatende på søken etter noe. I bakgrunnen forteller en kvinnestemme om bruddstykker av en tragisk hendelse, og opplevelser rundt denne. Gradvis aner vi at dette dreier seg om en togulykke, men hvorvidt hendelsen skyldes en ulykke eller om det var selvforskyldt forblir skjult.

I filmen Interrelations (2014) møter vi en kvinne som vandrer målløst i skogen. Filmen er et samarbeid med skuespilleren Fernanda Branco der Paiva utfordret henne gå i skogen med bind for øynene. Slik fremskapes et verk som plasserer seg i skjæringspunktet mellom film, dans og performance.

Utstillingene er kuratert av Rikke Komissar og Tor Arne Samuelsen. 

***

Akershus Kunstsenter will be opening its doors for three new exhibitions Friday 7 November at 19.00!

Christina Leithe H.
Margarida Paiva
Clement Page

Akershus Kunstsenter welcomes you to new exhibitions featuring three strong artists whose work is based on different camera-based expressions. The public is invited to different projects where the artists operate in the overlap between documentary and fiction. Through stylistically deft visual expressions, they create poetic narratives where the undefined and subtle is key.

Christina Leithe H.
In Leithe’s exhibition, we encounter an installation consisting of several large folders from an archive called Landscapes.Albums. The folders contain photographs that both individually and collectively convey a little story or moment. With landscape motifs in intimate formats, Leithe urges the viewers to look through the files themselves and seek their own experiences. In addition, parts of the series Lissabon Flowers, a series of motifs featuring artificial flower arrangements, will be shown.

– My choice to work with nature as a motif is based on my view on nature as a chemical process, rather than a romantic force. In chemistry, in the substances that control our emotions, nature is more grand and powerful than anything. (Christina Leithe H.) 

The motifs point out how different landscapes can symbolise temporary, mental conditions. Her work is based on themes like yearning and longing, a yearning bred in the past – which becomes the basis of a search for the unknown.

Leithe works with analogue photography, kept in black and white, thereby tying herself to formalist photography, where the innate possibilities and limitations of the medium set the rules.

Clement Page
Central to Clement Page’s art are films that explore the human unconscious, especially those human experiences where the boundaries between subject and object, reality and dream become blurred. The films have a strong visual aesthetic, and Page positions himself in the filmic landscape of Bergman, Bunnuel and the czech new wave.

In this exhibition, Page presents two films, as well as drawings, which were research for the film Light That Obscures. Thus, we meet two sides of a film, from idea to realization.

In Page’s newest film, Light That Obscures (2014), we meet an artist. Several different situations arise implying that all is not as it should be. Fragments of a larger story give the viewer freedom to interpret the action, while at the same time; we are given a view into a woman who apparently has trouble with her vision. Through the film, the fear she feels is uncovered: recognition of how dependent she is on sight.

Hold Your Breath (2012) once again features Page’s familiar filmic style, where scenes appear as beautiful tableaux underlaid with a trembling eeriness. The film introduces us to five-year-old boy Sergei, who is plagued by nightmares. In these nightmares, he meets a wolf and a disturbing male character.

Hold Your Breath is based on Sigmund Freud’s The Wolf-Man Case Study, published in 1918. ‘Wolf-man’ is a pseudonym Freud gave his patient, whose real name was Sergej Pankejeff. After a few years, Pankejeff became deeply depressed, and in 1910, came to Freud for help. Freud devoted particular attention to a dream Pankejeff had in childhood, where wolves played a key part. That enormous fear of wolves became persistent.

Common to all Page’s films are the way in which one senses a narrative without one being directly revealed. Formally, Page makes links to Art House cinema, his recent films being in black and white.

This exhibition will be the first time Clement Page’s work has been shown in Norway.

Margrida Paiva
Like Page, Margarida Paiva also works with film, but whereas Page works off a plot, Paiva deconstructs real stories, only to reassemble the fragments and create new stories. The stories often reflect humanity’s inner being, our thoughts and consciousness, mental conditions often marked by yearning, anxiety, and a feeling of being out of place. Filmic devices are used to characterise mental conditions like longing, fear, pain, and melancholy.

In her more recent work, Paiva has increasingly dealt with the more violent aspects of human nature, and tried to approach these through quieter and more poetic contexts, which can be seen in the film The Day I Wasn’t There (2013). In it, we encounter three different women wandering ceaselessly around a city, apparently searching for something. In the background, a female voice narrates fragments of a tragic event, and experiences connected with it. Gradually we glean that there has been a train crash, but whether the event is due to some accident or down to the women themselves remains unknown.

The film Interrelations (2014) introduces us to a woman wandering aimlessly through the woods. The film is a collaboration with Fernanda Branco, wherein Paiva challenged her to walk around the forest with a blindfold on. Thus, a piece that is part film, part dance, and part performance is brought into being. 

The exhibitions are curated by Rikke Komissar and Tor Arne Samuelsen.

Exhibition period: Nov 7. – Dec 7. 2014