Vegar Moen / Serhed Waledkhani / Eirik Audunson Skaar

Utstillingsperiode: 07.11–06.12

Serhed Waledkhani
Serhed Waledkhani

 

Om utstillingene:

I sine prosjekter kretser både Moen, Waledkhani og Audunson Skaar rundt temaer som identitet og tilhørighet, og deres arbeider reiser på ulike måter spørsmål knyttet til fellesskap og tilhørighet eller det motsatte av dette; å stå utenfor felleskapet i et utenforskap.

Fotografen Vegar Moen gjennom hele sin virksomhet vært opptatt av menneskers drømmer om modernisering og framskritt. Han har tidligere fotografert arkitektur, nye broer, kraftverk og jernbanelinjer i Tibet og Kina; for eksempel prosjektet Three Gorges Dam – et av verdens største damanlegg.

I arbeidet mot utstillingen i Akershus Kunstsenter tar Moen utgangspunkt i Malmö, byen han nå bor i. Han har rettet sin interesse mot Rosengård, en bydel i Malmö reist på slutten av 1960-tallet for å møte den enorme etterspørselen etter nye boliger i Sverige. Den svenske arbeiderklassen flyttet inn, men i dag er situasjonen en annen.

Rosengård er i dag en flerkulturell bydel der mange svensker aldri setter sin fot, bydelen sies å være utrygg og den har vært trukket frem i mange debatter om innvandring. At Moen selv ikke kjenner noen her og heller ikke har venner eller andre som forholder seg aktivt til bydelen, gjorde ham nysgjerrig. Hvordan er det egentlig å bo i Rosengård? Hva er forskjellig fra andre bydeler? Som tidligere utvekslingsstudent i USA hadde Moen positive erfaringer fra å spille i et band med bare svarte musikere som holdt til der hvite vanligvis aldri ferdes, og dette ble en innfallsvinkel til å fotografere Rosengård.

Med sitt registrerende og dokumentariske blikk har Moen konsentrert seg om arkitekturen og menneskene som bor i det innvandrertette området. Essensielt i hans prosjekt er det å observere, framfor å gå inn i eksisterende polemikker. Hans svarthvite kontaktkopier gir en detaljrik inngang til Rosengård, bakenfor alle tabloide og polemiske overskrifter i media.

Med utgangspunkt i sin egen historie som kurder og flyktning, jobber Serhed Waledkhani med ulike uttrykk som tematiserer identitet og utenforskap. I Akershus Kunstsenter viser han to animasjonsfilmer, der han i likhet med Vegar Moen viser interesse for arkitekturen som vi er omgitt av. Imidlertid er det hos Waledkhani snakk om telt som bringer assosiasjoner til flyktningeleirren der han ble født, som i løpet av filmen forandres til blokkliknende former, for så å ende opp som enkle hus i leire.

Følelsen av oppbrudd og flyktighet, og menneskets søken etter trygghet er gjennomgående i Waledkhanis arbeider, noe som også kommer til uttrykk i en stedsspesifikk installasjon bestående av hundrevis av tråder, i fargene grønt, hvitt, gult og rødt, lik det kurdiske flagget. Samtidig danner trådene en abstrakt, komplisert struktur man lett kan gå seg vill i, eller opplever som stengsel?

Eirik Audunson Skaar
Eirik Audunson Skaar

Eirik Audunson Skaar henter sitt kunstneriske materiale fra den 2. verdenskrig, og i Inscription I–IV tar han oss med til en åskam like ved polarsirkelen på Saltfjellet i Nordland. Der sees silhuettene av istykkersprengte betongblokker. Disse bruddstykkene av støp og mørtel var en gang et minnesmerke. Restene av mosegrodd, russisk skrift forteller om det største tapet av menneskeliv på norsk jord under krigen, en tragedie det offisielle Norge har neglisjert. Gjennom fotografi, video og tredimensjonale arbeider har Eirik Audunson Skaar undersøkt minnestedet og lest det på nytt i lys av vår tid.

Minnesmerket ble reist i 1945 av sovjetrussiske krigsfanger som hadde vært i tysk tvangsarbeid i Nordland. Fangene levde under umenneskelige forhold i Norge og hele 13 700 døde av sult, sykdom og mishandling. Under den kalde krigen på 50-tallet ble fangenes menneskeverd krenket på nytt, denne gangen av norske myndigheter som ødela minnesmerkene deres, åpnet mange tusen krigsgraver og la likene i en navnløs massegrav.

For å gi et bilde av alle enkeltskjebnene vi som nasjon valgte å glemme, jobber Audunson Skaar også direkte på galleriveggene og skriver for hånd de 7 140 kjente navnene på sovjetrussiske fanger som døde i Norge under den 2. verdenskrig. Minnet om dem er en sentral del av vår krigshistorie og viser den viktige forskjellen mellom kollektiv erindring og historiske fakta.

Takk til:
Vegar Moen er støttet av Norsk kulturråd, Billedkunstnernes Vederlagsfond og Fritt Ord. Audunson Skaar er støttet av Akershus fylkeskommune. Audunson Skaar vil også takke Torstein Hansen, kjentmann på Saltfjellet og Arne Langås, involvert i forskningsprosjektet «Krigsgraver søker navn» ved Falstadsenteret.