Filip Markiewicz: Disco Oslo Euro Zero

Please scroll down for English.

Filip Markiewicz arbeider med installasjoner bestående av sirlige tegninger, skulptur, video og performance. Gjennomgående i hans prosjekter er en problematisering av dagens samfunn, der enkeltindividet settes opp mot store overgripende strukturer som kapitalisme, og nasjonal og internasjonal politikk.

Markiewicz inntar rollen som en meddelende observatør, og utstillingen med tittelen Oslo Disco Euro Zero kan betraktes som en øvelse i både selvkritikk og innlevelse i de store, vanskelige spørsmålene.

I sine arbeider sampler Markiewicz fra et bredt kildemateriale, blant annet det globale nyhetsbildet, historien og kunsthistorien, populærkultur og musikk. Flere referanser vil nok være gjenkjennelige for publikum, deriblant John Lennons velkjente sang Imagine, og i verket Manifesto har Markiewicz latt seg inspirere av sangteksten og bygget videre på dens utopiske budskap. Utsagn som «Imagine that a human body’s right to live in a country does not depend on another human body’s decision» kan synes utopisk enkelt. Samtidig sier det noe om grunnleggende menneskerettigheter i en verden der de ikke overholdes.

I neonverket The world is a stage, but the play is badly cast henter Markiewicz fram en setning av Oscar Wilde. Også Shakespeare skal ha uttalt noe liknende over 200 år tidligere, da han sammenlignet verden med en scene og et regissert spill. Følgelig kan vi spørre oss selv hvorvidt det er rom for strukturelle endringer, og i hvor stor grad vi egentlig klarer å bryte ut av fastlåste mønstre. I tegningen med teksten SORRY, kan vi få inntrykk av at det i mange tilfeller er enklere å lene seg tilbake og skylde på flaks og uflaks når godene skal fordeles, enn å aktivt søke å forandre rollene og godene i samfunnet.

«We party, we dance, we consume, but at the same time you’d think that we have plenty of reasons to cry», har Markiewicz uttalt i et intervju der han beskriver sin egen generasjon unge i Luxembourg.

Intervjuet tok utgangspunkt i hans utstilling på Veneziabiennalen i 2015, der han løftet frem parallellen mellom populærkultur og den daglige nyhetsstrømmen, og hintet om at begge deler kan betraktes som adspredelse. Markiewicz stiller dessuten spørsmålstegn ved om kunsten står i fare for å lide samme skjebne, når vi som betraktere konsumerer kunst på lik linje som annen underholdning. Dermed rettes også et kritisk blikk mot ham selv som kunstner, og oss som besøkende.

Sannheten er like kompleks som diskusjonen, men ved å innstendig tro på kunstens potensial til å løfte fram ulike sider av samfunnet og slik sett berøre på annen måte enn mediene, utgjør Markiewicz en annerledes og bemerkelsesverdig stemme i den internasjonale kunstverdenen i dag.

Utstillingsperiode: 17.09–16.10

Filip Markiewicz (f. 1980) bor og arbeider i Luxembourg og Hamburg. Han er kunstner, skribent og musiker, med master i visuell kunst fra universitetet i Strasbourg. Markiewicz har skrevet og tegnet for magasinet Salzinsel siden 2007, og for d’Lëtzebuerger Land siden 2013. Markiewicz var nominert til Robert Schuman Art Prize i 2009, og har deltatt på Shanghai World Expo i 2010, og Venezia-biennalen 2015, samt separatutstillinger ved Aeroplastics Contemporary, Brussel, C+N Canepaneri, Milano; MUDAM Luxembourg, Museum of Modern Art (2008, 2011) i tillegg til en rekke andre utstillinger.

***

Filip Markiewcz’ works span from installations consisting of meticulous drawings, via sculpture and video, to performance. Throughout his projects is a scrutinizing of today’s society, where the individual is contrasted with larger, overarching structures such as national and international politic, and capitalism.

Markiewicz assumes the role as a communicating observer, and the exhibition entitled Oslo Disco Euro Zero can thus be seen as both an exercise in self-criticism as well as empathy for the big, complex questions. In his works Markiewicz samples from a wide array of sources, among others the global news, history and art history, popular culture, and music. Several of the references will probably be well known to the audience, not least John Lennon’s well-known song Imagine – which also was point of departure in Markiewicz’ piece Manifesto. Inspired by the song he has expanded on its utopian contents. Statements such as “Imagine that a human body’s right to live in a country does not depend on another human body’s decision” seem utopian and easy, all the while communicating something about fundamental human rights in a world where they are not adhered.

In the neon piece The world is a stage Markiewicz has employed a quote from Oscar Wilde. Over 200 years earlier Shakespeare allegedly also said something similar, when he compared the world to a stage and strictly directed play. Consequently, we can ask ourselves whether it is room for structural changes, and to what extent we are able to break free from patterns seemingly deadlocked. In one of Markiewicz’ drawings the text SORRY is dominant, and we get the sense that in many cases it is easier to just lean back and blame fortune and bad luck when goods and benefits are distributed, rather than to actively seek change and fight for redistributing the welfare in society.

“We party, we dance, we consume, but at the same time you’d think that we have plenty of reasons to cry”, Markiewicz once said in an interview describing his own generation in Luxembourg. The interview spawned from his exhibition at the 56th La Biennale, Venezia 2015, where he highlighted parallels between popular culture and the daily news stream, hinting to how both can be seen as a kind of leisure. Furthermore, Markiewicz questions whether visual art is in danger of suffering the same fate, when we as viewers consume art much in the same way that we consume other kinds of entertainment. Thus, a critical perspective is directed both towards himself as an artist and towards us as audience.

The truth is as complex as the discussion itself, but by persistently believing in visual arts’ potential to shed a light on various aspects of society and thus touch upon topics in another way than mass media, Markiewicz constitutes a different and remarkable voice in today’s international art world.

Filip Markiewicz (b. 1980) lives and works in Luxembourg and Hamburg. He is an artist, writer and musician, and he graduated from the University of Strasbourg with an MA in Fine Art. Markiewicz has written and drawn for the magazine Salzinsel since 2007, and for d’Lëtzebuerger Land since 2013. Markiewicz was nominated to Robert Schuman Art Prize in 2009. He has exhibited extensively, among others Shanghai World Expo (2010), 56th La Biennale Venezia (2015); Aeroplastics Contemporary, Brussels (2016); C+N Canepaneri, Milan (2016), MUDAM Luxembourg, Museum of Modern Art (2008, 2011) to name a few.