What is Left Behind

Robin Danielsson / Silas Inoue / Sarah Vajira Lindström / Oliver Kunkel / Theis Wendt

(please scroll down for English)

Filosofer som Aristoteles og David Hume teoretiserte mye rundt kausalitet, og hvordan det er en logisk og ugjenkallelig sammenheng mellom årsak og virkning, handling og konsekvens.

På ulike måter er dette underliggende aspekter for kunstnerne i utstillingen What is Left Behind, der de tar utgangspunkt i alt fra naturkatastrofer og økologiske forhold, til refleksjon rundt formale problemstillinger i atelieret. Stikkord er atomprøvesprengninger, invaderende og utryddede arter, kropp og mat, kunstneriske prosesser og utforskning. Gjennom installasjon, fotografi, tekstil, video og skulptur belyser kunstnerne konsekvenser av handling – fra det tilsynelatende ubetydelige, til omveltende følger som kan oppstå i kjølvannet av en enkelt handling.

Hvordan disse temaene gir resonans i kunsten er gjennomgående, men også utfallet av kunstneriske handlinger i seg selv. Hvilke spor etterlater en kunstner i sitt eget arbeid, og i hvilken grad er rester av prosess synlige i et verk? Og hvordan kan forhold i lokale og globale omgivelser få sitt ekko i kunsten?

Om arbeidene
I et nytt arbeid har Theis Wendt tatt utgangspunkt i atomprøvesprengninger. Videoinstallasjonen Invisible Presence framstår umiddelbart som et slags skyggespill, der det blir uklart hva som er innenfor og utenfor. Skygger av det som ser ut som trær beveger seg rundt i rommet, og på persiennene ligger små steiner: Trinitite-stein, avarter fra den første atombomben, The Gadget, som ble sprengt i New Mexico USA i 1945. I krateret som oppsto etter bomben, smeltet ørkensanden og plutoniumavfall fra bomben smeltet sammen med sanden og dannet et nytt mineral. Arbeidet er en undersøkelse av menneskets forhold til naturen i en tidsalder som mange geologer omtaler som «antropocen», og følgelig åpner det for spørsmål rundt nytenkning og en mulig omdirigering av den nåværende (selvdestruktive) menneskeskapte globale kurs.

Wendt viser også arbeider fra serien Sunk, som tar for seg prosessen bak et kunstverk og hvilke spor som ligger igjen i et ferdig verk. Utført i styrofoam – et materiale som er svært skadelig for naturen, og som det tar 500 år å bryte ned – ligger også spørsmål rundt mer globale og universelle forhold latent i arbeidene. Er de kan hende som fossiler fra framtiden, vardøger om en destruktiv framtid?

Referanser til økologiske og klimamessige forhold finner vi også i Oliver Kunkels nyeste prosjekt. Gjennom fotografi, skulptur, veggmaleri og matservering problematiserer Kunkel konsekvensene av invaderende og utrydde arter i så vel flora som fauna. Hva skjer når fremmede dyrearter innføres i et økosystem der de ikke hører naturlig hjemme? Og hvilke konsekvenser oppstår når dyrearter utryddes?

Et eksempel er kongekrabben, som nærmest støvsuger havbunnen i nordområdene for andre arter. Det fiskes heftig på kongekrabben, samtidig er det et paradoks at råvaren har blitt så luksuriøs at den selges til svært høy kilopris. Som en del av prosjektet til Kunkel ble det på åpningen servert kongekrabbesuppe og steinovnsbrød tilsatt den invaderende plantearten Allium schoenoprasum.* For også i norsk flora finner vi fremmede arter, med den konsekvens at flere av dem er svartelistet på bakgrunn av følgene de bringer med seg.

Kunkel viser også flere fotografier, der det motsatte tematiseres. I fotografiene er kun skygger igjen av tidligere eksisterende arter. Men hvem kan klandres? Er det evolusjonen som er årsaken til at enkelte arter ikke lenger finnes, eller er det menneskelige handlinger?

I Silas Inoue sine abstrakte veggarbeider møter vi en organisme de fleste av oss trolig har et heller anstrengt forhold til, men som her får en ny dimensjon. Inoue arbeider ofte med levende organismer, og her er det muggsoppen som utgjør materialet. Muggsoppen er en av naturens viktigste nedbrytningsorganismer, en svært hardfør vekst som ofte forbindes med forfall og som er en konsekvens av fuktige omgivelser. Muggsoppen utgjør en potensiell fare for menneske og dyr, men framstilt i lukkede biotoper får vi her mulighet til å betrakte muggsoppens komplekse strukturer på trygg avstand – samtidig som arbeidene peker mot den økologiske kollaps som konstant finner sted.

Inoue viser også en rekke skulpturer i tre, sukker og matolje. De framstår som tvetydige objekter som kan minne om etterlatenskaper etter en hendelse vi ikke helt vet hva var, eller fascinerende organiske vekster fra en annen verden. I løpet av utstillingsperioden vil de dessuten endre karakter, og muligens kun ende opp som rester av det de en gang var.

Fra de større forholdene, møter vi Sarah Vajira Lindström sine tekstilarbeider det nære og tilsynelatende mer kjente. Menneskenes forhold til egen kropp, dyrekropp og kropp som kjøtt utgjør en rød tråd i hennes nyeste arbeider. Hvor går grensen mellom hvilken kropp som kan være mat, og hvilken som ikke kan være det? Og hvordan endrer opplevelsen av kropp seg, avhengig av om den er syk eller frisk?

Lindström farger inn mange av tekstilene selv, og til arbeidene som vises i denne utstillingen har hun blant annet eksperimentert med å bruke matrester og husholdningsavfall til innfargingen. Elementer som normalt kastes har her fått en ny funksjon, de kommer til nytte: Avokadokjerner, valnøttskall og bløtleggingsvann etter svarte bønner.

I Natura Morta (Still Life) møter vi et stort klinisk og industrielt bord, med et overdådig lass av objekter på. Hva det er, er uklart. Er det matrester, eller rester etter slakt? Assosiasjoner går til alt fra barokkens mange matmalerier, til scener som kanskje minner mer om innsiden av et slaktehus. Det hele framstår som usystematisk og svulstig. Under bordet står også en rekke krukker/boller med rester av innfargingsmaterialene, som etterlatenskaper av og hint om en møysommelig prosess.

Et annet verk, Natura Morta (1-32/32 7l/0.15kg Juglans regia,1s-72h), framstår som en motsetning, der det viser en strukturert og oversiktlig presentasjon av en rekke tekstile, men udefinerbare objekter i en ferskenfarge. Sortert etter fargegradering – fra det helt lyse til det mørke – melder spørsmål som verdisetting rundt hudfarge seg, eller de kan minne om vitenskapelige undersøkelser – eller rett og slett utforskning av egen prosess.

Fra det tvetydige, dels abstrakte dels figurative i Lindströms arbeider, råder det helt abstrakte i Robin Danielssons monumentale malerier som strekker seg fra gulv til tak. Danielsson er opptatt av gester og repeterende spor, avtrykk som står tilbake på papiret, og hvilke muligheter de gir. Hvert penselstrøk er ugjenkallelig, de lar seg ikke viske ut, og dermed er alle spor av prosessen synlig for betrakteren.

I likhet med Lindström henter også Danielsson materiale fra de umiddelbare omgivelsene, detaljer og små elementer, som deretter bearbeides i bildeflaten. Organiske linjer og former danner mønstre som tilsynelatende gjentar seg over bildeflaten. Intensjonen er ikke eksplisitte, figurative motiver – samtidig er for eksempel referanser til storslåtte landskap så langt øyet kan se ikke langt unna i møte med Danielssons arbeider. Gjennom en bevisst sammensetning av motiv og format, antydes potensielle narrativer, der menneskets og naturens forgjengelighet utgjør noe av kjernen.

***

*I forbindelse med Oliver Kunkels prosjekt samarbeider Akershus Kunstsenter med LANDART Gjerdrum. LANDART Gjerdrum bidrar med nystekte LANDART-steinovnsbrød fra «Strusset», bakt av Karin Sofie Dahle i et 300 år gammelt bryggerhus på Sørum gård, det eneste igjen av sitt slag i Gjerdrum. Brøddeigen var tilsatt en invaderende planteart, gressløken Allium schoenoprasum.

Utstillingen er kuratert av Monica Holmen, og støttet av Norsk kulturråd. Individuelle prosjekter er også støttet av Norsk kulturråd, Billedkunstnernes Vederlagsfond, Statens Kunstfond (DK) og Statens Værksteder for kunst. 

Utstillingsperiode: 29. september – 29. oktober 2017.  

Om kunstnerne

Theis Wendt (f. 1981 i København), bor og arbeider i København. Wendt har MFA fra The Royal Danish Academy of Fine Arts (2002–2008), og har også studert ved Metáfora Centro d’Art Contemporary, Barcelona (2001–2002). Blant separatutstillinger er Synthetic Reveries, Cinnamon, Rotterdam (2017); Synthetic Reveries, Projektrum D7, København (2017); Lawn Dreamer, Cinnamon, Rotterdam (2015); Excavation, Andersen’s Contemporary, København (2014); Animals That From Afar Look Like Flies, Gallery Teapot, Köln (2010). Wendt har også deltatt i flere gruppeutstillinger, deriblant Strange Ecologies, X and Beyond, København (2017); Add Space Between, Petra Gut Contemporary, Zürich (2016); Different Strokes for Different Folks, Galleri Kant, København (2015); Wintermute, Grimm Gallery, Amsterdam (2015); Mediations Biennale, San Diego Art Institute, San Diego, USA (2014).
http://www.theiswendt.com/

Oliver Kunkel (f. 1973 i Frankfurt Am Main), bor og arbeider i Köln. Kunkel har studert ved Art Academy Düsseldorf under Rosemarie Trockel (2004–2006). Kunkel har hatt flere separatutstillinger, deriblant ved Croxhapox Art Space, Ghent (2012); Arena Vestfossen (2011); Artspace Cologne (2011). Kunkel har også deltatt i flere gruppeutstillinger, deriblant Garage 2.0, Künstlerhaus Dortmund (2014); Nordkaap, Dortrecht (2012); The End of Loneliness, La Barra En Lamas, Guadalajara (2012); Behind the Scenes: Hidden Worlds – Hidden Answers, Friese Artspace Hamburg (2012).
http://www.oliverkunkel.com/ 

Silas Inoue (f. 1981, København) bor og arbeider i København. Inoue har MA Visual Communication fra Royal Danish Academy of Fine Arts (2003–2010), og har også studert ved Academy of Fine Art, Krakow (2008–2009) og Osaka Seikei University, Faculty of Art and Design, Japan (2007–2008). Inoue kan vise til flere separatutstillinger, deriblant Shabu-Shabu, (w/ Anders Brinch) Backyard Cap Inn, København (2016); Mi Casa Es Su Casa, Sirin, København (2016); New Works For Extraterrestrials, Marie Kirkegaard Gallery, Købehavn (2015); Devils Tongue, Onishi Civic Center, Gunma, Fujioka, Onishi, Japan (2015); Knuckle Soup, Third Space, København (2014); Glitch, The Danish Academy in Rome (2014); Wellness, Marie Kirkegaard Gallery, København (2013).
http://www.silasinoue.com/

Sarah Vajira Lindström (f. 1981, Sverige) bor og arbeider i Oslo. Lindström er utdannet fra Royal College of Art, London, UK (MA Textiles), 2010–2012, og Central Saint Martins, London, UK (BA Textiles) 2006–2009. Lindström markerte seg med sin separatutstilling ved SOFT galleri i Oslo i 2015, og har siden vist separatutstilling ved Kaleido galleri, Uppsala. Lindström har også deltatt i flere gruppeutstillinger, deriblant ved Galleri Norske Grafikere; Vårsalongen, Liljevalchs Konsthall; Talente, HWK, Munchen. I 2016 mottok hun treårig arbeidsstipend.
http://sarahlindstrom.com/ 

Robin Danielsson (f. 1983) bor og arbeider i Oslo. Danielsson er utdannet fra Konsthögskolen Valand, Gøteborg (2006–2010); Glasgow School of Fine Art, Dep. Painting (2008); Kunsthögskolan i Umeå (2005–2005). I 2016 var Danielsson med på Tegnebiennalen, Oslo, der han viste en solopresentasjon i SOFT galleri, Oslo. I tillegg har han vist separatutstillinger ved blant annet Another Space, København (2015); Akademirommet, Kunstnernes hus, Oslo (2014); Snake Mountain Gallery, Oslo (2012).
http://robindanielsson.tumblr.com/

Please join us for the opening of the exhibition What is Left Behind, showcasing new works by Robin Danielsson, Silas Inoue, Sarah Vajira Lindström, Oliver Kunkel and Theis Wendt.

About the exhibition:
The aspects and theories on cause and effect have been much discussed by philosophers such as Aristotle and David Hume. There is a logical and irrevocably connection between cause and effect, action and consequence.

In many guises these are some of the underlying notions in the exhibition What is Left Behind, wherein the five artists base their projects on topics spanning from nature catastrophes and ecological conditions, to contemplation and research on process and formal questions in the studio. Nuclear test bombings, invasive and extinct species, food and flesh, artistic processes and exploration may serve as key words. Consequences of actions – spanning from the seemingly insignificant to rather tumultuous and disruptive outcomes – are visualized in installation, photography, textile, video and sculpture.

Throughout the exhibition we see how these topics resonnate in visual art, but also the outcomes of artistic actions as such. What traces does an artist leave behind in a piece? To what extent is left-overs from the process visible in the finished piece? And how might both local and global conditions echo in a piece of art?

The exhibition is curated by Monica Holmen, and generously supported by Arts Council Norway. Individual projects are also supported by Arts Council Norway, Billedkunstnernes Vederlagsfond, Danish Arts Foundation and Danish Art Workshops.

Exhibition periode: 29 September – 29 October.