SISTE UKE!

Lill-Ann Chepstow Lusty / Grete Johanne Neseblod / Tor Børresen / Jan Christensen / Ben Allal / Marte Gunnufsen / Christian Blandhoel / Prins Preben / Synnøve Sizou G. Wetten / Sindre Foss Skancke / Maria Pasenau / Tor Navjord / Lars Korff Lofthus / Maria GosséInvitasjon14x20web

Med utstillingen SUB ønsker vi rette blikket mot det som kan sies å falle utenfor det som gjerne omtales som «mainstream». Hva gjør at noe er innafor og andre ting utenfor? Hvem har egentlig definisjonsrett, og hvordan forholder samfunnet og enkeltmennesket seg til disse grenseoppgangene? Vi ønsker å utforske ulike subkulturer, vi går bredt ut, og utstillingen vil romme et stort spekter med verk og kunstnere.

Noen av kunstnerne arbeider dokumentarisk, og gir et innblikk i ulike sub- og motkulturer. Vi får innblikk i burleskdans, musikk og lyd som motkultur, sexarbeidere, selviscenesettelse og kjønn på tvers av konsensus. Sett utenfra oppleves dette kanskje som livsførsler på siden av det som er «normalt», mens for mange av dem som lever livene i subkulturer er dette identitetsmarkører og noe som gir en følelse av mening og tilhørighet.

Andre kunstnere i utstillingen opererer med et uttrykk som kan sies å være på siden av konsensus i den etablerte kunstscenen. Men hva gjør at noe blir akseptert, mens andre uttrykk ikke er det? Hvem definerer det rådende kunstsynet?

Maria Gossé har over flere år dokumentert burleskdansere på og bak scenen. Marte Gunnufsen gir med sine tegninger utført av sexarbeidere i Oslo et innblikk i en hverdag mange ikke kjenner til. Fram fra arkivene har vi hentet Lill-Ann Chepstow-Lustys fotoserie Pin Downs, der menn poserer i tradisjonelle kvinnelige positurer det typiske seksualiserende kalenderformatet. Som et paradoks til disse er Lars Korff Lofthus’ poetiske malerier på treverk av såkalte bears – homofile, hårete og røslige menn som tar selfies i speilet mens de poserer. Synnøve Sizou G. Wetten tar for seg transkultur og kroppspolitikk, og i Maria Pasenaus fotografi utfordres det stereotype kjønnede portrettet. Selviscenesettelse finner vi også arbeidene til Christian Blandhoel, der gitarer som fallos og selvportretter i skisseform stiller spørsmål ved konnotasjoner ved maskulin identitet.

I utstillingen finner vi også malerier av Ben Allal, som i et ekspressivt billedspråk tematiserer utfordringer knyttet til en outsiderposisjon, rus og psykisk helse. Sindre Foss Skancke sine abstrakte malerier, laget spesielt til denne utstillingen, trekker veksler på referanser til det okkulte og mystiske, og i Prins Prebens mange tegninger og videoverk får vi et innblikk i en kaotisk billedverden. Tor Navjords installasjon fortoner seg som lyd som motstand, og i Tor Børresens helt nye verk får vi et innblikk i motkulturens historie, der han har tatt for seg en gatekamp mellom Blitzere og politiet tidlig på 2000-tallet. Motstand er også noe som tematiseres i Grete Johanne Neseblods nye installasjon og Jan Christensens veggarbeid, som også har referanser til norsk svartmetall.

En slags fellesnevner i utstillingen er det «å finne seg selv», et ønske om å forme en identitet, noe de fleste jo kan kjenne seg igjen i. For hva gjør at noen mennesker ikke finner seg til rette innenfor samfunnets gjeldende normer, og i stedet søker seg til noe annet? Ser vi til kunstfeltet er spørsmålet like relevant. Hva er «riktig» kunst i dag, og hva hvis uttrykket er på siden av konsensus? Og spiller det egentlig noen rolle for andre mennesker hvordan du velger å leve livet ditt?

Utstillingen er kuratert av Bjørn Hatterud og Monica Holmen.
Takk til Fritt Ord for støtte til fanzine og sideprogram (følg med for mer informasjon!) 

Utstillingen vises til 16. september 2018.