Marit Roland / Helle Siljeholm

Denne perioden er viet to separatutstillinger med kunstnere som forenes i det romlige. Marit Roland og Helle Siljeholm jobber begge stedsspesifikt, og gjør visningsrommet til en medspiller når utstillingen skal utformes. Indre landskap kan også sies å være noe som forener dem begge. For hva skjer når en fjerner noe konkret, det fysiske, og søker seg nærmere essensen? Er det mulig å skape et indre eller fiktivt landskap i et fysisk rom?

Please scroll down for English.

Marit Roland, Paper Drawing 21, BOA, 2017

MARIT ROLAND
Paper Drawing #29

When I see a white piece of paper, I feel I’ve got to draw.
And drawing, for me, is the beginning of everything.

Ellsworth Kelly

Marit Roland har gjort seg bemerket med store installasjoner bearbeidet og fremskapt av papir, der de store papirrullene strekkes ut, brettes, knas, vris og vendes. Selv kaller Roland sine arbeider konsekvent for «Paper Drawings», noe som peker tilbake på hennes tidlige praksis med tegning papir. Rolands utforskning på kunstakademiet nådde imidlertid aldri et forløsende punkt, ettersom motivet ofte ble styrt av ytre premisser, eksempelvis figurasjoner. Det var først da Roland slapp pennen og begynte å forme arket selv, at verket kommuniserte det hun ønsket.

Med denne endringen forsvant også den tradisjonelle tegningen i seg selv, og gitt prosjektenes monumentale utforming i papir, i et format som ikke lar seg forflytte, ble kunsten både forgjengelig og foranderlig. Hver utstilling blir unik, og Rolands arbeider kan betraktes som en performativ handling, der sporene av aktiviteten blir liggende igjen som en fysisk manifestasjon i rommet. Kunstnerens kropp blir på den måten blyanten selv, og rommet blir det fysiske arket, som legger føringer for samspillet. Det er på den måten vi kan forstå prosjektet Paper Drawings.

I møte med Roland sine installasjoner er det mange assosiasjoner som melder seg: Alt fra snøkledde fjelltopper, duvende vinterlandskap med lange vidder som brer seg ut, til skyer eller mykt bomull. Kanskje aner vi et sublimt nasjonalromantisk landskap utviklet i en samtidig språkdrakt? Eller kan vi forstå installasjonene i lys av barokkens storslåtte og sanselige draperier? Gitt papirets ubehandlede kvaliteter er det et hvitt rom man trer inn i, og dermed er det kanskje også nærliggende å trekke paralleller til den hvite fargens symbolikk knyttet evigheten eller døden. Vi kan også åpne opp for tolkninger knyttet til det indre, mentale landskapet, der betrakterens sinnstilstander legger føringer for opplevelsen i rommet.

I Rolands arbeider finner vi også skyggene, som en konsekvens av papirets bearbeidelse og det hvite oppleves aldri rent hvitt, men ispedd et anslag av lysets refleksjon som gult, grått, blått og arkets egen duse farge som refererer til en resirkulert historikk. Prosessen blir transformativ, der ett element blir til noe annet – slik også livet selv fortoner seg.

Helle Siljeholm, i studio

HELLE SILJEHOLM
The Richest Man in Gaza – Landskapsforestillinger

Det er et landskap av sand, marmor, luft og lys som møter oss i Helle Siljeholm sin utstilling – et konstruert (å)sted som danner et konseptuelt rammeverk for ulike persepsjoner og flerfoldige realiteter. Stemningen i rommet hinter om noe udefinerbart, som om vi ankommer rett etter at noe har skjedd. Vi ser hengende dyser med sand. Er noe skadet? Blir det reparert? Eller er dette selve destruksjonen? Vi hører et dempet smell, og stemmer og latter i det fjerne.

I Helle Siljeholm sin utstilling fortelles en historie uten bilder, der hovedpersonen opptrer kun som en stemme uten ansikt.

Utgangspunktet for utstillingen er en hendelse fra noen år tilbake, da kunstneren oppholdt seg i Ramallah i forbindelse med et arbeidsopphold. På Rocky Hotel blir hun presentert for en mann som blir omtalt som «The richest man in Gaza». Mannen repliserer til Siljeholm: – Gaza is my paradise. It is amazing! You will understand when you get there. I’ll pick you up at the city gate, and you will be my guest.

Møtet ble opptakten til en lengre dialog mellom de to, men grunnet manglende innreisetillatelse ble Siljeholm fratatt muligheten til å se mannens drømmested. I stedet blir hun tvunget til å danne seg imaginære visualiseringer gjennom de mange telefonsamtalene som fulgte. Slik sett blir mannens fortellinger hennes «øye».

Tema og utgangspunkt for prosjektet som vises i utstillingen er på sett og vis både «her og andre steder», here and elsewhere, som for øvrig også er tittelen på en film fra 1976, laget av den anerkjente filmregissøren Jean-Luc Godard. Filmen undersøker parallellene mellom en fransk arbeiderklassefamilie og den palestinske frigjøringsbevegelsen. Siljeholm har selv brukt filmen som et slags teoretisk rammeverk for sitt prosjekt, og underveis i utviklingen av prosjektet dukket flere paralleller opp. Disse kommer blant annet til syne i utstillingens videoverk, der publikum inviteres inn i de mange telefonsamtalene mellom kunstneren selv og hennes vert i Gaza.

Utstillingen inviterer oss inn i et imaginært, bevegelig og fysisk landskap der flere tolkninger av tid og sted ligger til grunn, og i så måte utfordrer også Siljeholm med dette prosjektet en ofte ensidig fremstilling av Gaza.

***

Utstillingsperiode: 16. november – 21. desember.
Utstillingene er kuratert Rikke Komissar og Martina Petrelli.

Marit Roland er støttet av Regionale prosjektmidler for visuell kunst.
Helle Siljeholm er støttet av Norsk kulturråd og Billedkunstnernes vederlagsfond. Takk også til Hashem Khozendar, og til assistent og partner Mads Hiorth Rønne. Utstillingen ble realisert med støtte fra Norsk kulturråd, Billedkunstnernes Vederlagsfond, Vollebekk Fabrikker, TESS & IMI Precision Engineering, og Johansen Monumentbyggeri.

Om kunstnerne: 

Marit Roland (f.1981) har en mastergrad fra Kunstakademiet i Trondheim (NTNU), og bor og arbeider i Oslo. Hun har hatt separatutstillinger ved blant annet Haugesund Kunstforening (2018), Galleri BOA (2017), Møre og Romsdal Kunstsenter (2017), Kristiansand Kunsthall (2013), Tromsø Kunstforening (2013) og Museo D’Arte Contemporanea Villa Croce i Genova (2014), samt deltatt i en rekke gruppeutstillinger, blant annet Sørlandet Kunstmuseums jubileumsutstilling (2015), Høstutstillingen (2014) og Norsk Skulpturbiennale (2013). Ved siden av sin aktivitet som billedkunstner er hun førsteamanuensis ved Institutt for kunstfag, Universitetet i Agder.

Helle Siljeholm (f. 1981 har en master i visuell kunst fra Kunsthøgskolen i Oslo, og en bachelor fra London Contemporary Dance School (LCDS). Hun har deltatt på en rekke utstillinger i inn- og utland, blant annet ved Athens Biennale, Hellas, (2018), Oslo Kunstforening (2018), Ystad Ystads Konstmuseum, Sverige, (2018), Fotogalleriet (2017), Jugendstilsenteret og kunstmuseet KUBE (2017), Kunstnernes Hus (2016), IX Shiryeavo Biennale of Contemporary Art, Shiryeavo, Russia (2016)Malmö Kunsthall og Nordisk Panorama—Nordic Short & Doc Film Festival, Malmö (2016) med flere. I 2019 er Siljeholm aktuell med utstilling ved blant annet Listasafn Islands (Nasjonal galleriet på Island) og Teaterhuset Avant Garden/ Rosendal Teater (Trondheim).

***

Marit Roland
Paper Drawing # 29
 

When I see a white piece of paper, I feel I’ve got to draw.
And drawing, for me, is the beginning of everything.

Ellsworth Kelly

Marit Roland is known for her massive installations made of paper: large rolls of recycled white paper are stretched, folded, crushed, twisted and turned. The finished works are consequently titled “Paper Drawings”, pointing towards her earlier practice of conventional drawings on paper. However, Roland’s drawing exploration during her training never reached that redemptive point, given how external premises—such as figuration—often controlled the output. Only when she let go of the pencil and started instead to shape paper itself, did the artwork communicate what she intended.

With this change, the conventional drawing also disappeared and—given the monumentality of the projects, their materiality and site-specific life-time—Roland’s works became mutable and ephemeral. Consequently, each and every exhibition is unique, possibly perceived as a performative act, where the physical manifestation in the space becomes the only trace left of the activity that has taken place. To some extent the artist’s body serves as the pencil while the space becomes the paper, guiding the interaction that follows.

Faced with Roland’s installation many associations may surface to the visitor: from snow-capped mountaintops and wavy winter-landscape to clouds, or soft cotton bolls. Or perhaps we sense a more sublime national romantic landscape, although portrayed in a contemporary language? Or could the installations resemble the grand and sensuous draperies of Baroque? Given the characteristics of the paper, we enter a completely white space when entering an exhibition by Roland. Thus, it may also be relevant to point towards symbolisms of white, such as eternity, and eventually—death. Other interesting interpretations may be reflections about inner mental landscapes, as the viewer’s mood and sub-consciousness directs the experience of the rooms.

Finally, shadows are also part of Roland’s works, as a consequence of how the paper is shaped and folded. It is never pure white, but rather contains hints of colour due to reflection. The process turns transformative, while elements change into each other—not unlike life itself. 

Marit Roland (b.1981) holds an MA from The Academy of Fine Art Trondheim (NTNU), lives and works in Oslo. Roland has had solo exhibitions at Haugesund Kunstforening (2018), Galleri BOA (2017), Møre og Romsdal Kunstsenter (2017), Kristiansand Kunsthall (2013), Tromsø Kunstforening (2013) and Museo D’Arte Contemporanea Villa Croce, Genova (2014) among others. She also participated in numerous group shows, such as Sørlandet Kunstmuseums Jubileumsutstilling (2015), Høstutstillingen (2014) and the Norwegian Sculpture Biennial (2013). Roland is also Associate Professor at Institute for visual arts at the University of Agder.

Marit Roland received funds from Regional Project Fund for Visual Arts.
The exhibition is curated by Rikke Komissar.
Exhibition period: 16 November – 21 December 2018.

 

Helle Siljeholm
The Richest Man in Gaza – Landscape Performances

A landscape of sand, marble, air and light greets us in Helle Siljeholm’s exhibition. As a constructed site, it forms a conceptual framework for various perceptions and manifold realities. The atmosphere lingering in the room hints of something indefinable, intangible, as if we arrive just after something has happened. Sandbags hang from the ceiling. Is something damaged? Will it be fixed? Or is this the destruction itself? A silent thump resonates alongside sounds and laughters in a distance.

Wherein the protagonist is present only through a voice with no face, Siljeholm’s exhibition narrates a story with no images.

The exhibition finds its starting point in an encounter from a few years ago, when the artist was in Ramallah on a residency. At the Rocky Hotel, a man is introduced to Siljeholm and is referred to as “the richest man in Gaza”. He tells her: Gaza is my paradise. It is amazing! You will understand when you get there. I’ll pick you up at the city gate, and you will be my guest.

This encounter led to an extensive conversation between the two, but because Siljeholm was denied entrance to Gaza she had no way of seeing this man’s so-called paradise. Instead, she was forced to visualise it mentally and through the many phone-calls that followed their first meeting. In a way, his accounts of this place became her “eyes”.

The notion of “here and elsewhere” is, in a way, both the starting point and the subject matter of this project. “Here and Elsewhere” is also the title of a 1976 film by Jean-Luc Godard, exploring parallels between a French working class-family and the Palestinian Liberation Movement. Siljeholm has employed the film as a theoretical framework for her project, and during the process several parallels surfaced with it—for instance in the video where visitors are included in the phone-calls between Siljeholm and her host in Gaza.

Overall, the exhibition invites us into an imaginary, ever-changing, physical landscape where more than just one interpretation lingers. Therefore, the often one-sided portrayal of Gaza is challenged by Siljeholm’s project.

Helle Siljeholm (b. 1981 has an MA in visual arts from the Fine Art Academy in Oslo, and a BA from London Contemporary Dance School (LCDS). She has participated in numerous exhibitions nationally and internationally, among others Athens Biennale, Greece, (2018), Oslo Kunstforening (2018), Ystad Ystads Konstmuseum, Sweden, (2018), Fotogalleriet (2017), Jugendstilsenteret and Kunstmuseet KUBE (2017), Kunstnernes Hus (2016), IX Shiryeavo Biennale of Contemporary Art, Shiryeavo, Russia (2016); Malmö Kunsthall and Nordisk Panorama—Nordic Short & Doc Film Festival, Malmö (2016). In 2019 Siljeholm will exhibit at, among others: Listasafn Island and Teaterhuset Avant Garden / Rosendal Teater (Trondheim). 

Many thanks to: Hashem Khozendar; artist assistant and collaborator: Mads Hiorth Rønne. This exhibition was made possible thanks to the support of the Norwegian Arts Council (Kulturrådet), The Relief Fund for Visual Artists (Billedkunstnernes Vederlagsfond), Vollebekk Fabrikker, TESS & IMI Precision Engineering, and Johansen Monumentbyggeri.

The exhibition is curated by Rikke Komissar and Martina Petrelli.
Exhibition period: 16 November – 21 December 2018.