I Am No More: Igshaan Adams

Hvilken funksjon har tro og bønn? Kan man betrakte bønnen som noe annet enn en ren religiøs handling – et ritual der mennesket gjennom bevegelse og kontemplasjon kommer tettere i kontakt med sitt indre jeg?

Spørsmålene kan relateres til utstillingen I Am No More av den sørafrikanske kunstneren Igshaan Adams (f. 1982), som inntar kunstsenterets første etasje med en separatutstilling, for øvrig hans første i Norden.

Siden han ble uteksaminert fra Ruth Prowse School of Art (Cape Town) i 2009, har Adams arbeidet med tekstil, og hans signatur er installasjoner og veggarbeider som på finurlig vis knytter sammen tekstile materialer med perler, metall, lær og funnede gjenstander. Arbeidene er organiske, og veksler mellom et kaotisk og et mer rendyrket uttrykk, der natur og kultur blir synlige referansepunkter.

Det visuelle særtrekket finner vi også i utstillingen i Akershus Kunstsenter, men arbeidene fremstår renere og mer minimale denne gangen. Sentralt i utstillingen står 12 vevde bønnetepper i reell størrelse på 150 x 75 cm. Teppene er gjenskapt etter et originalt, slitt bønneteppe, der spor etter menneskets bein og tyngde vises som avtrykk i teppet, og således vitner om generasjoner på generasjoner som har inntatt bønn fem ganger om dagen. Avtrykkene kan også betraktes som en metafor for de spor vi etterlater oss i løpet av livet, både i våre fysiske omgivelser og hos medmennesker.

Arbeidene er i jordfarger, og vevd inn i teppene finner vi utallige perler i ulike materialer. Ser man nøye på hvert bønneteppe, blir tid et sentralt begrep. Tiden det tar å tre perler på en snor, tiden det tar å veve tråd for tråd, tiden det tar å vie sitt liv til å lage kunst, og tiden til å finne mening i sitt liv. Rasteret av perler bringer også assosiasjoner til vår digitale tidsalder, der teknologien kan stå som kontrast til den meditative roen som bønnen inviterer til. Flyktighet møter tilstedeværelse i arbeidene.

Innenfor islam har perler en symbolsk betydning knyttet til perfeksjon og belønningen som loves den dedikerte troende, samt en mer metaforisk betydning knyttet til visdom og kunnskap. Utstillingstittelen I Am No More referer til idéen om en åndelig død eller en form for transformasjon som følger av bønn og meditasjon, og som står sentralt i sufismen, en retning innen den islamske mystikken som Adam plasserer seg selv innenfor.

I en tekst om Igshaan Adams, skrevet av Ilhaam Behardien kan vi lese følgende: «Historisk sett har muslimene brukt det arabiske ordet ‘tasawwuf’ for å identifisere sufismens praksis. Lærde innenfor islam forklarer tasawwuf, eller sufisme, som den indre eller esoteriske dimensjonen ved islam, som understøttes av og komplementeres av den ytre, eksoteriske praksisen, sharia. Sharias fysiske dimensjoner er det som på sett og vis former rammeverket der det metafysiske fenomenet sufisme kan finne sted. […] Et høyere selv, det åndelige selvet, transcenderer det lavere selvet, det dyriske selvet. (oversatt av Akershus Kunstsenter). Med andre ord er ikke sharia utelukkende synonymt med den negative omtalen det har i media, men kan mer forstås som religiøse retningslinjer.

Sentralt i sufismen finner vi harmoni og åndelighet, som kun kan oppnås eller oppleves gjennom og over tid. Adams sier selv at bønnen for han er en form for meditasjon, et ritual som tilrettelegger for kontemplasjon og mykner sinnet. Utstillingens innerste rom omgjøres derfor til et lite bønnerom, som en fysisk tilstedeværelse og representasjon av kunstnerens erfaringer. Ved å ta av seg skoene og tre inn i den myke installasjonen, kan besøkende selv tre inn i verket.

Igshaan Adams er født muslim, men oppfostret av kristne besteforeldre. Han vokste opp i Bonteheuwel på Cape Flats i Cape Town, en av de større townshipene etablert da apartheid ble satt i system som resultat av Group Areas Act i 1960, der enkelte områder i byen ble definert som kun for hvite, og der familier ble tvangsflyttet til ulike townships avhengig av hudfarge. Dette påvirket naturligvis oppveksten til Adams, og elementer fra historie, identitet, personlige erfaringer er underliggende i hans arbeider. Det er også mot dette bakteppet at Adams’ praksis og arbeider kan forstås.

Igshaan Adams (f. 1982) er uteksaminert i kunst ved Ruth Prowse School of Art, og National Certificate (N6) in Art & Design fra College of Cape Town. Han kan vise til separatutstillinger ved Iziko South African National Gallery, Cape Town (SA); Johannes Stegmann Art Gallery, Bloemfontein (SA); Nelson Mandela Art Museum, Port Elizabeth (SA); Tatham Art Gallery, Pietermaritzburg (SA); NWU Gallery, Potchefstroom (SA); blank projects, Cape Town (SA); Rongwrong Gallery, Amsterdam (NL); Gallery Stevenson, Cape Town (SA). Blant gruppeutstillinger kan nevnes deltakelse ved Sean Kelly Gallery, New York (US); Galleria Massimo Manini, Brescia (IT); Galerie des Galeries, Paris (FR) og The New Church Museum, Cape Town (SA). I 2018 ble han tildelt Standard Blank Young Artist of the year for Visual Arts, en av Sør-Afrikas mest prestisjetunge kunstpriser.

Igshaan Adams er representert av blank projects i Cape Town. Utstillingen er kuratert av Rikke Komissar og Monica Holmen, og realisert i samarbeid med blank projects.  

Utstillingen vises i perioden 11. januar – 10. februar 2019.

***

What are the functions of faith and prayer? Can one approach praying as something other than a religious act—but rather as a ritual in which one can achieve a closer contact with the inner self through movement and contemplation?

Those are some of the questions raised by South African artist Igshaan Adams (b. 1982) in his solo exhibition I Am No More, at Akershus Kunstsenter’s ground floor and as the first solo presentation of his work in the Nordic region.

Ever since his graduation from Cape Town’s Ruth Prowse School of Art in 2009, Adams has developed a body of work made of textiles, creating his signature through installations and wall-works that cleverly merge textile materials with beads, metal, leather, and found objects. Nature and culture are visible reference points in his organic artworks, fluctuating between chaotic and delicate expressions.

Adams’ distinctive aesthetic can be found in the exhibition at Akershus Kunstsenter, although the artworks appear in this occasion cleaner and minimal. Central to the exhibition are twelve real-size woven prayer rugs of 150 x 70 cm. The rugs visualise and recreate an original, old, worn-out prayer rug—where traces of bodily weights are visible as imprints, witnessing decades of generations praying five times a day. This can also be seen as a metaphor for the impressions we leave behind in general, both in terms of objects in our surroundings and in people around us.

The artworks are of earthy colours, and woven in the rugs can be found countless beads made of different materials. Looking carefully at each prayer rug, time appears as a keyword to the works: for the time it takes to thread beads, for the time it takes to weave thread after thread, for the time it takes to devote one’s life to making art, and for the time it takes to find meaning in life. The raster of pearls can further communicate associations to the contemporary digital age, where technology can stand in contrast to the meditative calm invoked by prayers. In the exhibited works, the evanescent meets presence.

Within Islam, pearls carry a symbolic meaning of perfection and the reward promised to the faithful believer, as well as a metaphor for wisdom and knowledge. The exhibition title I Am No More refers to the concept of a spiritual death or a kind of transformation that comes with the practice of mediation and praying, which is central to Sufism – a direction of Islamic mysticism in which values of harmony and spirituality are central—and are believed to be achievable only through experience and time – which Adams places himself within.

“Historically, Muslims have used the Arabic word, Tasawwuf, to identify the practice of Sufis. Mainstream scholars of Islam define Tasawwuf, or Sufism, as the name for the inner or esoteric dimension of Islam, which is supported and complemented by the outward or exoteric practices of Islam, the Shariah. The physical dimensions of the Shariah forms the space from which the metaphysical phenomenon of Sufism can operate. […] The higher self, i.e. the spiritual self, is exerted over the lower self, or animal self.” (Ilhaam Behardien)

Adams himself considers prayer as a form for meditation, a ritual that facilitates contemplation and that mellows the mind. Therefore, the exhibition’s innermost room is transformed in a small prayer room, as physical presence and representation of his meditative experiences. By stepping bare-foot into this soft installation, visitors are welcomed to take a leap into the artwork itself.

Islam arrived Cape Town through the slave trade from Indonesia. Today Muslims in Cape Town typically from part of the coloured community in South Africa, which were one of the many groups of people discriminated against under the apartheid system. Historically, coloured people were considered second-class, not white but not black either.

Igshaan Adams was born Muslim but raised by his Christian grandparents. He grew up in Bonteheuwel on the Cape Flats, in Cape Town, one of the larger townships that came to existence as a result of the harsh and discriminatory apartheid rules enforced by the Group Areas Act of 1960, which defined certain parts of Cape Town as white areas and thus forcibly moved families to townships. This strongly marked Adams’ upbringing and elements from history and of identity, combined with personal experiences are underlying in his works. It is also against this backdrop that Adams’ artistic practice and works can be understood.

Igshaan Adams (b. 1982) graduated from Ruth Prowse School of Art, and he has a National Certificate (N6) in Art & Design from College of Cape Town. Adams have had several solo shows, among others are Iziko South African National Gallery, Cape Town (SA); Johannes Stegmann Art Gallery, Bloemfontein (SA); Nelson Mandela Art Museum, Port Elizabeth (SA); Tatham Art Gallery, Pietermaritzburg (SA); NWU Gallery, Potchefstroom (SA); blank projects, Cape Town (SA); Rongwrong Gallery, Amsterdam (NL); Gallery Stevenson, Cape Town (SA). Among group shows are Sean Kelly Gallery, New York (US); Galleria Massimo Manini, Brescia (IT); Galerie des Galeries, Paris (FR) and The New Church Museum, Cape Town (SA). In 2018 he was awarded the Standard Blank Young Artist of the year for Visual Arts, one of South Africa’s most prestigious art awards.

Igshaan Adams is represented by blank projects in Cape Town. The exhibition is curated by Rikke Komissar and Monica Holmen, and realized in collaboration with blank projects.