Innsiktsfullt om Igshaan Adams

Skribent Jessica Hemmings har skrevet et innsiktsfullt og godt essay om arbeidene til Igshaan Adams.Hemmings var i Cape Town for et års tid siden, og møtte Igshaan Adams på studio da han og assistentene var i full gang med å ferdigstille verkene til utstillingen som han nå viser på Akershus Kunstsenter. I essayet hun har skrevet for Norwegian Crafts, skriver hun om hvordan kultur, tro og personlig identitet er underliggende i Adams’ arbeider. Hun skriver om hvordan hans bruk av resirkulert tau medfører et element av tilfeldighet, noe han setter pris på, og hvordan dette også bærer i seg referanser til en barndom i en av Cape Towns mange townships.

Hemmings trekker også inn bønneteppene, som er hovedelementet i utstillingen her på kunstsenteret, og videreformidler et sitat fra Adams som uttaler seg om bønneteppene og deres betydning:
«[they are] the silent records of our lives […] my friend gave me that [prayer mat] he had used for many years, possibly some thirty years. Look, there’s where the threads are worn through – the marks of his knees, where he was praying over and over. You can see where his feet and hands pressed in prayer. There’s where his forehead used to rest, you can make it out, it is worn down. It’s the imprint of his body acting on the prayer mat like marking on a canvas. A recording of the imprint of his body over all those years, acting on its surface, leaving its mark. This imprint might even outlast the person. This fascinates me.»

Essayet kan leses i sin helhet på Norwegian Crafts sine nettsider, se her.

Igshaan Adams, I Am No More. Installasjonsfoto: Istvan Virag.