TRUTH IS FLEXIBLE

Utstillingen finner sted inne på kunstsenteret, samt ute i Lillestrøm by.

KUNSTNERE:
HC Gilje, Fredrik Raddum, Line Solberg Dolmen, Liv Kristin Holmberg, Lars-Andreas Tovey Kristiansen, Malin Lennström-Örtwall, Shwan Dler Qaradaki, Lida Abdul, Shimon Attie.

OM UTSTILLINGEN:

Sannhet er et sentralt filosofisk begrep, og peker mot en type objektivitet mange kan enes om. Det store spørsmålet er hvem som definerer sannheten, og hvem som skriver den ned? I dag fremstår sannhetsbegrepet relevant å reflektere rundt, med fake news som moteord og sosiale medias evne til hurtig å sette en polarisert debatt. Samtidig er ikke svaret svart eller hvitt i de fleste diskusjoner, men snarere et hav av gråtoner.

Et annet perspektiv knyttet til sannhet, er hva som blir stående igjen i historiebøkene, eller rettere sagt på digitale plattformer som Wikipedia, som formidler historiske hendelser. Hvordan kan vi forholde oss til sannhetsgehalten, når fagspesialisten blir erstattet av en demokratisk masse? Og hva hvis den faktiske historien blir tatt bort og omskrevet som ledd i en politikers (les: diktators) historiefortelling?

Et vesentlig aspekt knyttet til sannhet er hva vi selv ønsker å se, og om virkeligheten stemmer overens med dette. For kan det hende vi lukker øynene og later som det ubehagelige ikke eksisterer, i håp om å skape en verden vi orker å forholde oss til? Vil vi kjenne til sannheten? Kan det hende også usynlige struktur preger og former oss langt mer enn vi aner, og slik sett legger føringer for både blikk og forutinntatte holdninger? Lar vi oss sløve, eller motsatt – oppstår tunnelsyn der alle motargumenter avvises og ekkokammeret forsterker bevisene?

I utstillingen TRUTH IS FLEXIBLE presenterer vi tolv arbeider laget av ni kunstnere. Alle kommenterer på ulike måter det komplekse bildet knyttet til sannhet, og med dette oppfordrer vi besøkende til å dra refleksjonen videre.

Kort om arbeidene:

Fredrik Raddum setter an tonen allerede på fasaden til kunstsenteret med lysverket Truth is Flexible, og i kunstsenterets entré finner vi installasjonen Leave your weapons here. Med dette oppfordrer Raddum besøkende til å nullstille seg, og åpne opp for ulike perspektiver og kunstverk.

I kunstsenterets første etasje presenteres et videoverk av Lida Abdul, som kan betraktes som en dokumentasjon av en perfomance der kunstneren malte presidentpalassets ruiner i Afghanistan i hvite. Ruinene er en av mange konsekvenser etter den den sovjet-afghanske krig i 1979–89. Er det mulig å viske bort historien og begynne på nytt? Hvilke spor ligger der?

Konsekvenser av krig og konflikt er underliggende også i arbeidene til Malin Lennström-Örtwall, Fredrik Raddum og Shimon Attie. Neonverket til Malin Lennström-Örtwall ble produsert i Palestina, og sendt hjem til Norge. Da verket kom frem, var deler av teksten ødelagt. Never again står igjen, som del av teksten Maybe I’ll Never See You Again, og kommenterer på poetisk vis den vanskelige situasjonen i Palestina, grenseproblematikk og forflytning av mennesker og varer.

I filmen The Crossing av Shimon Attie får vi innblikk i et dempet, men intenst spill, der syv syriske flyktninger deltar i et iscenesatt rulettspill. En etter en forsvinner de ut. Attie har brukt reelle personer som deltakere i dette verket. Hvem får bli, hvem avvises? Felles for dem alle er at de har gamblet med eget liv som innsats for å komme til en trygg havn.

Med tittelen Rejection Turns Allure hinter Fredrik Raddum i sin skulptur om at det å vende blikket bort fra noe, kan være forlokkende, og kanskje mer appellerende enn å gå inn i en utfordrende sannhet. Jo mer personen tyller seg inn i tekstilet, dess nærmere kommer våpenet. Pasifisme versus krigføring kan være stikkord i tolkningen av dette verket, selv om verket kan være en metafor for mange situasjoner der man aller helst ønsker å lukke øynene.

I andre etasje finner vi en installasjon av kunstneren HC Gilje. I lesningen av lysinstallasjonen kan stikkord være strukturer, det synlige versus det usynlige, kaos versus orden, rytme, puls og det gjentagende som preger vår historie og liv.  Lyset og fargene er en subjektiv illusjon, og sannhet er et normativt begrep, som forandrer seg etter våre egne behov.

Hvilket behov vi har for å se eller fremstille noe, tas også opp i arbeider av Liv Kristin Holmberg, Lars-Andreas Tovey Kristiansen og Line Solberg Dolmen, som alle vises ute i byen.

Lars-Andreas Tovey Kristiansen presenterer installasjonen Utopisk monument: Lillestrøm på Torvet i byen. Installasjonen er en kube som vakkert lyser opp plassen, og med to små innganger kan barn krype inn i verket, som blir en liten hule. Hva belyses? Hva innebærer det at noe er et monument?

Med sitt verk Prospects omkranser Line Solberg Dolmen deler av kunstsenterets kommende byggetomt. Bannerne er collager bestående av blant annet bilder fra byen, fra boligprospekter og collager laget av barn. Underliggende i prosjektet er en refleksjon rundt de bilder vi blir presentert for av byggherrer, der prospektene utfordrer grensene mellom fiksjon og virkelighet. Er det manipulerte mer salgbart?

På fasaden til Doktorgården et steinkast fra kunstsenteret finner vi lysarbeidet til Shimon Attie.  Under tittelen What I Hear (does not equal) What I See, går Attie rett inn i debatten om fake news og alternative fakta. Hva stoler vi mest på: det vi ser eller det som fortelles? Stoler vi på forskning eller egne oppfatninger? Og hva baserer vi våre verdensbilder på?

Historie og historiefortelling er stikkord i Liv Kristin Holmbergs prosjekt Til minne om Ruth Maier, som tar for seg Maier som bodde i Lillestrøm en periode før hun ble deportert og drept under 2. verdenskrig. Den ukjente historien løftes frem som en lokal fortelling, og kan minne oss på at vi med fordel kan hente frem nye historier for å fylle ut sannhetsbildet av noe vi tror vi kjenner.

Aller sist vil utstillingen inkludere en visning av filmen Den tatoverte solen av Shwan Dler Qaradaki. I filmen inviteres vi inn i kunstnerens liv, som forteller et nært portrett av Qaradakis kurdiske mor. Qaradaki selv uttrykker at dette er hans hukommelse, hans subjektive sannhet om moren, men filmen gir også et bredere og mer utfyllende bilde av en kultur og kvinnerollen i et land vi kjenner så alt for dårlig.

I flere av uteprosjektene har vi involvert ulike grupper mennesker i Lillestrøm, med et håp om å vise at kunst handler om kommunikasjon. Gjennom å engasjere og involvere andre oppnår vi også en interessant toveisdialog der kunstnere og vi som institusjon også blir utfordret.

Elever ved Skedsmo videregående skole har bistått Lars-Andreas Tovey Kristiansen i produksjonen av verket. Line Solberg Dolmen har hatt workshop med elever ved 4. trinn ved Volla skole, og deres tegninger er inkludert i verket. Liv Kristin Holmberg har hatt workshoper med elever ved 8. trinn på Sandbekken ungdomsskole, samt studenter ved Norasonde voksenopplæring, og minneplaketten er et samarbeid med historielaget i Lillestrøm.

Som del av utstillingen arrangeres også et seminar, og flere aktiviteter for barn.

  • Utstillingen vises i perioden 23. februar–24.mars 2019.
  • Takk til Norsk kulturråd og Fritt Ord for prosjektstøtte til realiseringen, og ikke minst Akershus fylkeskommune.
  • Utstillingen inne er kuratert av Rikke Komissar og Tor Arne Samuelsen.
    Utstillingen utendørs er kuratert av Monica Holmen og Mari Meen Halsøy.
  • Line Solberg Dolmens prosjekt er støttet av Fegerstens stiftelse, Norsk kulturråd, Billedkunstnernes vederlagsfond. Takk også til Ingebeth Melhus og elever ved 4. trinn på Volla skole for workshop.
  • Takk til elever ved design og trearbeid vg2, Skedsmo vgs Andreas Olsen, Thiraphong Thammakhan, Krister Oveson Halseth, Preben Fosterud Reitan, Aina Rørlien Henriksen, Emilie Stenerud Bodi, Markus Øien Lein-Killi, og lærere Mona Mangen, Brynjulf Bjørkeng og Hans Eggen for samarbeid rundt produksjon og montering av Lars-Andreas Tovey Kristiansen sitt verk på Torvet.
  • Liv Kristin Holmberg har mottatt støtte fra Regionale prosjektmidler for visuell kunst og prosjektstøtte fra Billedkunstnernes vederlagsfond. Takk til elever på 8. trinn ved Sandbekken ungdomsskole, og studenter i norskopplæring ved Norasonde læringssenter for tekstbidrag til publikasjonen Til minne om Ruth Maier, samt lærere ved begge steder.