Elise Storsveen og Guttorm Guttormsgaard

—Elise Storsveen: BYGGE
—Guttorm Guttormsgaards arkiv: Hverdagskunst som verdenskunst

«Kunst er skapt ut av nødvendighet», presiserte kunstneren Guttorm Guttormsgaard i en samtale med kuratorene Monica Holmen og Martina Petrelli. Samtalen kretset rundt menneskets behov for å skape og for å legge igjen spor – det være seg kunst, kunsthåndverk eller brukskunst.

Guttormsgaard er kunstneren bak et enormt arkiv bestående av nær tjue tusen objekter og kunstverk. Det er en unik samling som ikke har blitt til ut fra en ensrettet agenda, til forskjell fra de fleste offentlige samlinger. Konteksten er mer personlig, der vi kan oppdage mange små historier som danner et større bilde. Samlingen spenner fra edle kunstskatter til arbeider laget av ukjente opphavsmenn og -kvinner, og med arkivet som utgangspunkt ble kuratorene utfordret til å gjøre et utvalg. I Akershus Kunstsenter finner vi derfor en utstilling kuratert med mål for øye å vise bredde, og det er en samlers glede av å finne en skatt vi møter. For hva er verdifullt? Hva fanger nysgjerrigheten? Hva blir man glad i og hvorfor? Og hvilket blikk har en samler når han inntar et loppemarked eller bruktmarked – er det leting etter historier, utsøkt håndverk eller kanskje noe mer udefinerbart som fanger blikket og trigger nysgjerrigheten?

I utstillingen finner vi trefugler laget av russiske krigsfanger, rituelle skulpturer fra Burkina Faso, kjøkkenredskaper i ståltråd utformet av tatere i Norge, og trefigurer av den svenske treskjæreren Döderhultarn. Vi finner også ulike leker, norske bondeantikviteter – og ikke minst et vell av malerier der mange har sitt opphav fra gårder på Romerrike. Utstillingen inkluderer dessuten malerier av kjente kunstnere som Peder Balke, Lars Hertervig, Käthe Kollwitz og Bendik Riis, samt tre arbeider av Guttormsgaard selv. Gjennomgående i utstillingen Hverdagskunst som verdenskunst finner vi bruksgjenstander side om side med anerkjent kunst. I så måte åpnes det for refleksjon omkring hvilke mekanismer som påvirker våre valg, hvilke verdier vi tillegger forskjellige objekter, og ikke minst hvilke historier de bærer på. Dermed utfordres vår definisjon av hva som er kunst, og hva som tilskrives verdi gjennom historien.

Som en kontrast til de små gjenstandene fra arkivet, møter vi i første etasje Elise Storsveens utstilling BYGGE, der store tekstilarbeider står sentralt. Tittelen BYGGE kan referere til det å legge noe lag på lag, for deretter å hente frem et motiv, eller peke mot det å bygge et hus, et samfunn eller et liv? For også i Storsveens kunstnerskap er det lett å finne en fascinasjon for det levde livet og for håndverket som en verdifull handling. For Storsveen er det ofte materialiteten som danner et utgangspunkt for arbeidet, som deretter blir formet og bearbeidet av kunstneren selv.

Applikasjon er hovedteknikken i de monumentale arbeidene, og uttrykksmessig bærer de i seg referanser til både modernismens mer grafiske uttrykk og 70-tallets antydende og figurative former. Vi finner abstraherte menneskeskikkelser, hender og hus om hverandre. Gjenbruk av materialer kan peke mot tid som fenomen, og strukturer som binder oss sammen på tvers av generasjoner og geografi.

Og det er her de to kunstnerne forenes: I en interesse for det å samle, oppdage unike spor og finne innganger til egne og kollektive minner. Gjennom Storsveens og Guttormsgaards praksis, henter de frem historier som kan gå tapt for ettertiden. Utstillingene blir således en påminnelse om hva som binder oss sammen.

Om kunstnerne:

Elise Storsveen (f. 1969) bor og arbeider i Oslo, og jobber hovedsakelig med collage og tekstil. Hun er utdannet ved Statens håndverks- og kunstindustriskole (1988-92) og ved Statens kunstakademi (1992-96). Hun har hatt en rekke utstillinger, deriblant på Kunstnernes Hus, Kunstnerforbundet, SOFT galleri, Galleri 0047 og Fotogalleriet, og deltatt i gruppeutstillinger på blant annet Nasjonalmuseet i Oslo, KODE, Bergen Kunsthall og Kunsthall Oslo. Storsveen er kjent for fanzinen Album med Eline Mugaas, som har blitt presentert på MoMA i New York, Kunsthalle Zürich og New York Art Book Fair. Hun står også bak en rekke offentlige utsmykkingsoppdrag, deriblant ved Ila Landsfengsel, St. Olavs Hospital i Trondheim, Litteraturhuset i Oslo og Arkitekthøyskolen. Storsveen har i tillegg kuratert flere utstillinger, blant annet den legendariske Hold stenhårdt fast på greia di sammen med Eline Mugaas og Kunsthall Oslo i 2013. Storsveen er aktuell med prosjekt på Munch-museet og skal ha utstillinger ved Henie Onstad Kunstsenter, Kunstbanken på Hamar og Kunsthall Oslo i 2020. Akershus Kunstsenters utstilling presenterer nye arbeider.

Guttorm Guttormsgaard (f. 1938) bor og arbeider på Blaker i Sørum, Akershus. Han har utdannelse fra Statens håndverks- og kunstindustriskole og Kunstakademiet i København, og har gjort omfattende studiereiser i India og Kina, samt flere andre afrikanske og europeiske land. Han har tidligere vært professor i grafikk ved Kunstakademiet i Oslo, og gjorde den kunstneriske utsmykningen av teglfasaden på Oslo Spektrum sammen med Søren Ubisch. Han har også utsmykket Universitetsplassen i Tromsø. Guttormsgaard deltok på verdensutstillingen i Sevilla i 1992 og på Busan-biennalen i Sør-Korea deltok han med en stor installasjon bestående av objekter fra hans eget Arkiv, med hundretalls av objekter samt egne arbeider. Han har gjort en rekke bokillustrasjoner, og mottok førstepris på bokmessen i Leipzig for «Verdens vakreste bok», og var som 70-åring festivalkunstner på Molde Jazz i 2007. Festivalen fikk da spesialdesignede t-skjorter. Guttormsgaards arkiv består av rundt 20 000 registrerte gjenstander, som i all hovedsak befinner seg på Gml. Blaker Meieri. Det jobbes for å etablere et fast visningssted for samlingen.  Guttormsgaard har gjennomført 56 utstillinger, 16 åpninger og tre bokpresentasjoner i forbindelse med kunstprosjektet Arkiv. Denne sommeren presenteres et utvalg i Lillestrøm.

Utstillingen BYGGE av Elise Storsveen er kuratert av Rikke Komissar. Utstillingen Hverdagskunst som verdenskunst er kuratert av Monica Holmen og Martina Petrelli. Takk til Guttorm Guttormsgaard, Ellef Prestsæter, Steffen Sætereie og Stiftelsen Guttorm Guttormsgaards arkiv for samarbeid.