Knutson / Scholze / Stav / Salo

Felles for kunstnerne i denne perioden er at de befinner seg i skjæringspunktet mellom kunst, kunsthåndverk og design, og i møte med arbeidene frembringes assosiasjoner til noe arkaisk eller fortidig. Det er en leken tilnærming som preger de fire kunstnernes visuelle identitet, som alle tar i bruk ulike metoder og materialer for å si noe om det å være et skapende menneske.

Sigve Knutson har jobbet frem et særegent uttrykk, der de skulpturelle abstrakte formene i mange tilfeller også tillegges en bruksfunksjon. Knutson peker tilbake til urmenneskets evne og vilje til å forme materialer til redskaper og sittemøbler, eller for den saks skyld utvikle et visuelt skrifts-språk gjennom hieroglyfer og runeskrift. Materialer som tre, aluminium, tekstil og keramikk blir anvendt, og underliggende for Knutsons arbeider er en bevissthet om å komme tettere på former som føles ærlige og oppriktige. I utstillingen finner vi arbeider som resonnerer med identitet og kulturhistorie, og som henter frem paralleller mellom Homo Erectus og mennesket anno 2019.

I utstillingen til Knutson møtes vi av utelukkende nye arbeider, blant annet et stort håndtuftet teppe, to hyllegjenstander banket ut for hånd i aluminium, og en vegg fylt av nærmere 40 små figurer i sandstøpt keramikk. På gulvet finner vi flere gjenstander i forskjellige materialer, som i sin tvetydige form sår tvil om de er pidestaller eller skulpturer. Tross ulike størrelser og forskjellig materiale er det likevel et visuelt slektskap mellom arbeidene, som alle i sin tvetydige form stiller spørsmål ved funksjon.

Temaer som angår det mer eksistensielle og evolusjonære, er gjennomgående i Andrea Scholze sine arbeider. Skulpturer og objekter i keramikk har lenge vært hoveddelen i hennes praksis, men hun utforsker også i økende grad andre materialer og uttrykk. I denne utstillingen er polyuretan, keramikk og planter blant bestanddelene.

Å tre inn i Scholzes utstilling Lonely Hearts Club oppleves litt som å tre inn i et annet rom, en annen sfære, som på mange måter kan oppleves som en total-installasjon. Vi møtes av en enorm apelignende figur liggende slapt på gulvet, omringet av store planter i røffe modellerte leirkrukker. Det liggende vesenet er opplyst av en lysende skulptur som kan minne om en astronauthjelm eller et stort koøye, og abstrakte skulpturer på veggene bringer assosiasjoner til vindusruter. Ser vi videre inn til neste rom, finner vi en sittende karakter som tilsynelatende ettertenksomt speider ut av vinduet. Også denne befinner seg i et miljø, en slags scenografi, der vi som betraktere ikke helt finner vår plass i rommet. Figurene er påfallende menneskelige i sin fremtoning, og assosiasjoner til noe evolusjonært er tydelig. Scholzes arbeider åpner på denne måten opp for refleksjoner omkring forholdet mellom menneske, dyr og natur, og påpeker distanse og nærhet på samme tid.

Gjennomgående i arbeidene til Aleksander Stav er en utforskning av natur og kulturhistorie, og uten at de helt peker på noe konkret, får vi også her et inntrykk av at de peker tilbake til noe arkaisk, et opphav som angår oss alle, og som i vår teknologiske og digitale tidsalder føles mer og mer viktig å komme i kontakt med. Med arbeider i primært tre, utforsker Stav også̊ et materiale vi alle har en sterk tilknytning til som referanse til naturen.

Til utstillingen i Akershus Kunstsenter viser Stav et monumentalt veggarbeid, som ruver fra veggen med røtter i alle retninger. Treverket er behandlet og brent, og i så måte blir følelsen av noe forgjengelig desto mer påfallende. Røtter bærer i seg selv flere symbolske assosiasjoner, som hvor vi kommer fra, hva bærer vi med oss, vår tilknytning til sted, kultur , identitet og historie. Arbeidene til Stav kan sies å representere et motsetningsforhold mellom kultur og natur, og gjennom bearbeidelse som forkulling er det nærliggende å lese verkene som en kommentar til livets syklus, med liv og død som en evig sirkel.

Ramona Salo tar utgangspunkt i egen samisk identitet når hennes kunstnerskap skal utvikles, og i praksisen benyttes lokale materialer og produsenter. Tekstilene som vises er del av prosjektet Gift of Stone, der Salo utvikler tekstiler ikke bare til klesdesign, men også som ramme eller base for scenografi, dans og installasjoner. Til utstillingen i Akershus Kunstsenter utforsker hun kunstrommet som kontekst for sin designpraksis, og det er en sammensatt og reflektert installasjon som møter oss. Ramona Salo baserer sine arbeider på urfolksfilosofi der en sirkulær prosess står sentralt og der hvert prosjekt springer ut av det foregående. Hun utforsker materialer, teksturer og kontraster i et forsøk på å redefinere klesdesign utenfor det kommersielle feltet.

I utstillingen finner vi blant annet nyproduserte maskinstrikkede tekstiler, der farger og mønstre tydelig refererer til vill natur. En tekstilinstallasjon bringer assosiasjoner til en gamme, som er en enkel form for jordhytte, og Salo selv assosierer gammen med historiefortelling fra egen barndom.  I så måte byr arbeidene på en personlig fortelling fra en mangfoldig kultur, der mennesket og natur er tett sammenvevd, og der materialer blir en sterk identitetsmarkør for identitet og kulturhistorie.

Bio:

Sigve Knutson (f. 1991) har hatt flere utstillinger det siste året, både i Sørlandets Kunstmuseum (SKMU) og i galleri Gerhardsen Gerner. I 2018 representerte han Norge under Milan Design Week, og ble da trukket frem som en av talentene vi bør følge med på i The New York Times. Nylig deltok han på ChartArt Fair i København.

Andea Scholze (f. 1988) kan vise til utstillinger i bla. a. i Østfold Kunstsenter, Patrick Parrish Gallery i NYC, Tresor Contemporary art i Basel og i Galleri Format. Hun er innkjøpt av bl.a. Kode Bergen, Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum og Fredrikstad kommune. I 2020 er hun aktuell med en soloutstilling i TSSK.

Aleksander Stav (f. 1983)ble tildelt Høstutstillingsprisen i 2017 for sin skulpturgruppe Ota Benga bestående av tre monumentale skulpturer i brent treverk. Stav har hatt utstilling i bl.a. Oppland Kunstsenter og Bergen Kunsthall, og deltok i Focus Nordic i Armory Show NYC i 2012, i tillegg til en rekke prosjekter i offentlig rom, i samarbeid med Lars Skjelbreia.

Ramona Salo (f. 1991) utmerket seg på avgangsutstillingen fra klesdesign fra KHiO i 2018, der hun presenterte masterprosjektet Den Samiske Halvtimen. Prosjektet ble prisvinnende og i januar 2019 vant hun Doga-merket for Nykommer 2018, og i mars 2019 ble antrekk fra ”Den Samiske halvtimen” innkjøpt av Nasjonalmuseet. Salo vant også førstepris på en designfestival i Praha 2018.

Utstillingsperioden er kuratert av Rikke Komissar, Monica Holmen og Martina Petrelli.