Anmeldelse i Morgenbladet

Morgenbladets kritiker har besøkt utstillingen Høvdingens kjære squaw får litt pizza i Mexico by. 

«Oversettelse kan vise seg å være vår tids viktigste ferdighet». Slik begynner Espen Hauglid sin anmeldelse av utstillingen, før han dykker ned i utstillingen og de forskjellige kunstnernes arbeider.

Om Slavs and Tatars arbeider, skriver han blant annet følgende:

«Avisene, som kom ut frem til 1918, var et forsøk på å få dem til å skifte side, over til tyskerne og deres muslimske allierte i Tyrkia. «Suksessen anses som moderat», heter det lakonisk i det tyske nettleksikonet Enzyklopädie des Islam. De som har funnet frem denne perspektiv-flyttende biten av historien, er det internasjonale kollektivet Slavs & Tatars, som har spesialisert seg på underfundige fremvisninger av hvor porøse de språklige og sosiale grensene egentlig er i området mellom Berlinmuren og den kinesiske mur.»

«Det politiske budskapet er mye mindre tvetydig hos den andre kunstneren som deltar både på Lillestrøm og i Venezia, Lawrence Abu Hamdan. Det betyr på ingen måte at hans arbeid er mindre sofistikert. Hamdan er en slags akustisk detektiv. En av hans fremste styrker er at han i verk etter verk klarer å omforme lydmaterialet han jobber med, til visuelle uttrykk som treffer både hodet og magen», skriver Hauglid om Hamdan.

Om Andrea Bakketuns installasjoner, kommer Hauglid med særlig positiv omtale: «Et kunstverk som slik kan skape undring på to helt ulike nivåer – «jøss, hva skjer her?» og «verden er et komplisert og vidunderlig sted» – må sies å være vellykket», før han runder av med å trekke frem Sara Korshøj Christensen:

«Om dette virket gravalvorlig, skal det nevnes at hver hånd har fått malt et lite ansikt på én eller flere fingre, så de minner mest av alt om den flyvende, snakkende hansken i Beatles-filmen Yellow Submarine. Som den, er de både morsomme og mildt truende. Kan man be om mer?»

Anmeldelsen kan leses i sin helhet her (abonnement).