Anmeldelse i Kunstavisen

«Alle religiøse trosformer har et sett av gjenstander som gir de offisielle seremonienes åndelige innhold fysisk form. Både kristendom, islam, jødedom og buddhisme har dessuten et scenerom i sine trosrom med scenografi, regi og manus. […] Men kunne vi ikke også si det samme om andre former for tro? […] For eksempel kjærlighet, demokrati og kapitalisme: De er jo trossystemer etter som de baserer seg på et syn på hva som er verdifullt i livet, mens idéen alt forankres i (penger, kjærlighet, likhet) er abstrakte. Noe vi ikke kan se i seg selv og dermed må tro på for at skal eksistere.»

Slik begynner kritiker Kjetil Røed sin anmeldelse av utstillingen Tro, håp og kjærlighet?, før han påpeker at utstillingen er «[…] en perfekt begynnelse på gallerivandring igjen, for her hentes det frem eksistensielle tråder som har kommet til overflaten i løpet av pandemien de siste to månedene.»

Herfra bringer Røed flere interessante refleksjoner rundt de forskjellige arbeidene i utstillingen, som på hver sin måte kan sies å belyse ulike aspekter omkring det å tro på noe.

Anmeldelsen kan leses i sin helhet her.