Camilla Steinum og Aurora Passero har samarbeidet og stilt ut sammen ved en rekke anledninger siden 2009. Deres hyppige kunstneriske utveksling har resultert i en dynamisk prosess der de individuelle arbeidene både kontrasteres og møtes.
Til SO DRY YOU COULDN`T SPIT vil de presentere nye verk som settes i dialog med hverandre og utstillingsrommene.

Camilla Steinum (1986) har til denne utstillingen jobbet med skulptur der hun kombinerer faste strukturer mot vevde tekstiler. I vevens rutenett finner vi elementer fra filleryer, og rester etter liv som hår og greiner. Steinum fullfører sin mastergrad på Kunstakademiet i Oslo til våren 2012, og har sin bachelor fra tekstil på Kunsthøyskolen i Oslo og Konsthøgskolan i Malmø. Hun har tidligere stilt ut på blandt annet Galleri Fisk, Knekt og Kurant.

Aurora Passero (1984) skaper installasjoner som befinner seg i sjiktet mellom skulptur og maleri. Med utgangspunkt i håndtverksteknikker som vev og innfarging, kombinerer og manipulerer Passero materialer i syntetiske og naturlige fibre med maleriske prosesser. Dette danner elementer hun videre komponerer sammen i forhold til rommets begrensninger og muligheter. Arbeidene utfordrer betrakteren og arkitekturen med deres fysiske tilstedeværelse, autoritet og forføreriske egenskaper.
Passero er utdannet ved Kunsthøyskolen i Oslo og Glasgow School of Art . Hun har hatt separatutstilling ved Soft galleri i Oslo og deltok også på Høstutstillingen 2011 der hun ble tildelt høstutstillingsprisen.  I 2012 er hun aktuell blant annet ved Glasgow International Festival for Visual Art, Glasgow og i Kunstnerforbundet, Oslo.

Utstillingen er støttet gjennom Statens Utstillingsstipend.

Parallelt åpnes utstillingen BLACK MATTER av Javier Barrios.

BLACK MATTER -  Javier Barrios

Velkommen til åpning lørdag 11.februar.

Javier Barrios (f.1979) har siden han gikk ut av Kunstakademiet i 2007 gjort seg bemerket med utstillinger som “Twilight Is upon Me” Rod Bianco Gallery, Oslo i 2011, og “Love is an Astronaut”, A Gallery, København, 2010. I løpet av 2012 vil han også ha en stor utstilling i Museo Santo Domingo, Guatemala.

Utstillingen BLACK MATTER beveger seg i landskapet mellom utopi og fakta, med inspirasjonskilder fra science-fiction, fremtidsvisjoner, teknologi, arkitektur, vitenskap og romforskning for å nevne noe.

Vi lever i utfordrende tider da verden går gjennom en økonomisk, klimatisk og strukturell maktendring. På lik linje som verdens befolkning vokser og naturressursene minker, gjør vi stormende teknologiske fremskritt som danner grunnlaget for vårt moderne liv. Profetiske skikkelser har gjennom historien dukket opp og spådd verdens undergang uten at noen har slått til. Slike tendenser kan være en gjenspeiling av tiden man lever i og den negative fremtidsutsikten som rår over den generelle befolkningen på en bestemt tid i historien. I de siste tiårene har slike radikale utsagn om undergang ikke nødvendigvis kommet fra enkelt individer, men også fra forskermiljøer som har inntatt rollen som vår tids profeter. Mayaens kalender ender også i Desember 2012, med stor overbevisning fra overtroiske hold om at dette er starten på verdens undergang, samtidig med at jorden trekkes sakte inn i melkeveiens midtpunkt som et sort hull.

Ledende NASA-forskere snakker ikke lenger om ”hvis” man erobrer verdensrommet, men om ”når” man gjør det. Et nytt romkappløp er i gang og i motsetning til det forrige er dette motivert ut i fra behov for allmennheten, istedenfor en politisk agenda til en nasjon. Private bedrifter som Virgin lanserer romturis- programmet sitt i 2013 der passasjerer kan reise utenfor jordens atmosfære, filmindustrien har opplevd en renessanse i science- fiction sjangeren og NASA planlegger månekolonier innen 20 år etterfulgt av kolonier på Mars.

Utstillingen ”Black Matter” er en videreføring av ”Twilight Is Upon Me” som ble vist på Rod Bianco Gallery i 2011, samt at det er et forløp til utstillingen i Museo Santo Domingo i Guatemala som vil avslutte dette prosjektet i løpet av 2012.

Javier Barrios er også aktuell med bokutgivelse gjennom forlaget Neue Sachlichkeit som vil kontekstualisere de tre nevnte utstillingene.

Parallelt åpnes utstillingen SO DRY YOU COULDN`T SPIT av Camilla Steinum /Aurora Passero.

Foto: Jon Benjamin Tallerås

Foto: Jon Benjamin Tallerås

Elisabeth Maria Toften, "Dark Green", 2011. Olje på lerret, 90x90 cm

Elisabeth Maria Toften (1978) arbeider med maleri på lerret, hvor hun komponerer scener med mennesker og objekter i atmosfærisk fortettede rom. Hun har utarbeidet et billedspråk hvor formen er sentral. Tekstur på hår, klær og planter og forholdet der imellom kan leses som bildets innhold. Rommet mellom figurene er også viktig i komposisjonen av de ulike scenene. Gjennom figurenes overdrevne detaljer oppstår det absurde og forvirrende mellomrom.

Gjennom fokus på små, ulike detaljer skaper hun både maleriske og psykologiske interessante rom. Det handler om å utnytte potensialet som ligger i den måten hun beskrive de ulike objektene og skaper scener hvor man konfronteres med både fremmede og velkjente univers.

Elisabeth Maria Toften inspireres blant annet av Thorbjørn Sørensens figurative malerier med hensyn til rom og romforståelse. Inspirasjon til lyssetting og komposisjoner henter hun blant annet fra film noir-tradisjonen.

Elisabeth Maria Toften gikk ut fra Statens Kunstakademi i Oslo i 2006. Hun har tidligere hatt separatutstillinger på LNM og galleri 21:24 i Oslo. I 2005 var hun med på Høstutstillingen, og i 2010 mottok hun stipend fra Ingrid Lindbäck Langaard Foundation.

Kurator: Monica Holmen v/ Akershus Kunstsenter.

Gå inn på nettTv

Program2012low

Kunstvisitten er en avdeling i Akershus Kunstsenter som har som oppgave å lage utstillinger for helse – og sosialinstitusjoner i Akershus. Utstillingen som vises i kunstsenteret deles opp i fire mindre utstillinger som deretter vil turnere i hele 18 institusjoner i 2012. I tillegg holdes kurs i institusjonene i ulike kunstteknikker/uttrykk.

Kunstvisitten presenterer “Drømmeland” med verk av:
Anne-Karin Furunes, Vanna Bowles, Anna Talbot, Mary Owens, Peter Mohall, Bente Louise Aas, Jan Trygve Fløysvik og Catrine Thorstensen.

“Utdrag frå eit metafysisk innbrot”

Ånond Versto “Utdrag frå eit metafysisk innbrot”

“Tanken var rar, men enkel: Spurde eg meg sjølv kvar kunstverka kom ifrå, kunne svaret like godt vera at dei var var nappa ut av eit hus ein av og til, med det rette utstyret kan klare å snike seg inn i. Dette vil eg ikkje presisere lenger enn som så, men altså: Det er rett og slett eit mysterium korleis ein kan finne på å reorganisere, samanføye, forme materialar så dei plutseleg og overraskande framstår som produkt av ein heilt klar intensjon. Eg er i eit hus eg ikkje kjenner frå før, det er ingen som har invitert meg inn der, og eg måtte streve og dirke for å koma inn. Altså har eg funne ut at det må vera snakk om innbrot…”.
Ånond Versto.

Ånond Versto (1984) gikk ut fra Kunsthøgskolen i Bergen med master i 2011, og har siden da gjort seg bemerket av flere. Kritiker Arne Skaug Olsen skrev en anmeldelse av avgangsutstillingen der han trekker frem Versto som de mer interessante, og Aftenpostens Lotte Sandberg omtaler han som et ”kunstnerskapdet er verd å følge med på” i sin anmeldelse av Skulpturbiennalen i Vigelandsmuseet i 2011.

Utstillingen “Utdrag frå eit metafysisk innbrot” presenterer objekt, skulptur og tegning, alle nye arbeider. I utstillingen kan man oppleve en kakkelovn med et labyrintisk rørsystem som fyller et helt rom, en pneumatisk platespiller som pumper ut lyd, tegninger, en ugle med innebygget kamera, deler av en bukk utskåret i tre og et par briller som gjør at det ene øyet ser direkte inn i det andre og vise versa.

Litt bakgrunnsinfo:
WURLITZER Co var et selskap i USA som utviklet og produserte orgler og automatiske musikkinstrument i tidlig forrige århundre. Dette ble videreutviklet og ulike Tivoli brukte Wurlitzer til å akkompagnere karuseller. Senere kom også filmindustrien og benyttet manuelt opererte Wurlitzer-orgel til lydeffekter til stumfilmene. Firmaet kuliminerte med å utvikle den kjente jukeboxen og navnet ”Wurlitzer” ble synonymt med pop- og rock kulturen.
Versto har til utstillingen på Akershus Kunstsenter jobbet videre med dette tema og presenterer en utvidet versjon av en ”Kosmos Wurlitzer”.Verket er en hybrid av en jukebox og et pumpeorgel. Ånond har hentet gamle stjernekart fra internett, gjennomhullet dem i mønster etter stjernene og lagt stjernekartet på som en gammel LP. Ved hjelp av en finuerlig installasjon skapt av Versto, der 36 ventiler og tråkraft slipper luften ut og lyd skapes. Lyden av stjernene pumpes ut i rommet.