Kommende utstillinger

10.02–12.03
Climbing Invisible Structures

Mo Abd-Ulla (NO), Eglė Budvytytė (LT), Tanya Busse (NO), Victoria Durnak (NO), Gunnhildur Hauksdóttir (IS), Berglind Jóna Hlynsdóttir (IS), Saulius Leonavičius & Vida Strasevičiūtė (LT), Robertas Narkus (LT), Augustas Serapinas (LT), Kristin Tårnesvik (NO)

Uttrykket «Climbing Invisible Structures» – på norsk å overkomme eller klatre opp usynlige strukturer – fremkaller tanken ikke bare på noe som er skjult, men også på noe som er bratt og utilgjengelig. Idéen om å overkomme slike strukturer innbyr til refleksjon over de komplekse, mangefasetterte og ofte usynlige forhold som styrer våre liv. For hvilke sosiale mønstre preger for eksempel karrierevalg, levesett eller kunstproduksjon? Og er våre mellommenneskelige relasjoner egentlig allerede innrettet etter etablerte maktforhold, uuttalte regler og ritualer? Hvordan kan vi vite at det vi tar for gitt, det som fremstår for oss som naturlig, ikke er konstruksjoner og falsk bevissthet?

De ulike arbeidene i utstillingen tar, hver på sin måte, for seg ulike aspekter ved tilværelsen, kunsten og samfunnslivet. De undersøker etablerte praksiser, idésystemer og ritualer. De manipulerer og forstyrrer fast- satte tenkemåter og handlingsmønstre. Hensikten er selvfølgelig ikke å grunnfeste nye, men å åpne for undring og samtidig reise spørsmål ved legitimiteten til eksisterende konvensjoner og etablerte institusjoner.

Climbing Invisible Structures springer ut av et residens- og utstillingsprogram initiert av Nida Art Colony of the Vilnius Academy of Arts, Litauen, og er et samarbeid mellom Akershus Kunstsenter, Nordisk Kunstnersenter i Dale (NKD), Office for Contemporary Art (OCA), Residency Centre YO YO, Žeimiai Manor (Litauen), Skaftell Center for Visual Art, Seyðisfjörður (Island). Prosjektet er støttet av EEA Grants, Lithuanian Council for Culture, Lietuvos Respublikos Kulturos Ministerija (Litauen Kulturdepartement). Prosjektet er kuratert av Samir M’kadmi og Eglė Mikalajūnė.

24.03–30.04
Siri Hermansen / Ariel Reichman

Utstillingen The Place Between Here and There presenterer to kunstnere som møtes i et felles erfaringsfelt, der deres egne observasjoner fra opphold i Jerusalem omgjøres til kunstneriske handlinger.

Konfliktsonens alvorlige konsekvenser ligger som en grunntone i utstillingen, men blikket til kunstnerne bringer betrakterne til andre steder. Et eksempel er Siri Hermansens film Dreaming in the Stonebed Valley, som tar utgangspunkt i Jerusalem Bird Observatory, etablert av israelske aktivister i protest mot okkupasjonspolitikken på Vestbredden. Deres tilnærming er at byggeaktiviteten i området fratar millioner av migrasjons- fugler en mulighet til å hvile på sin ferd mellom Asia og Europa to ganger i året. Filmen gir også et innblikk i grensekontrollen mellom Betlehem og Jerusalem. For å unngå de lange morgenkøene ved kontrollen, har en gruppe palestinere bygget soveplasser av stein i en olivenlund på den israelske siden av grensen, noe som skaper bemerkelsesverdige endringer i naturen.

Også i Ariel Reichman sine arbeider er blikket rettet utover. Et maleri av en blå himmel med hvite skyer viser seg å være en himmel etter missil- skyting, der skyene viser seg å være resultat av missiler som kolliderer. Andre arbeider bringer frem assosiasjoner til en mur, men Reichman sine betongsøyler gir neppe beskyttelse. Kanskje blir de heller et bilde på den usikre situasjonen som området er preget av? Et annet aspekt ved Reichmans arbeider er hvordan vi oppfatter verden gjennom en filtrert skjerm, som skaper distanse til betrakteren og bidrar til en umuliggjøring av en reell sansning. Spørsmålet blir da hvordan det filtrerte perspektivet påvirker vår forståelse av en fjern virkelighet.

For hvordan er det å leve et liv der angst og uro er like naturlig som livet selv? Kan man venne seg til situasjonen? Darwin skal ha uttalt at det ikke er de sterkeste som overlever, eller de mest intelligente, men de artene som er mest tilpasningsdyktige.

I utstillingen i Akershus Kunstsenter er det rommet mellom ytterpunktene, «the space between», som utforskes. På den måten kan verkene betraktes som et forsøk på å forstå menneskelige overlevelsesstrategier knyttet til universelle forhold, og ikke minst bringe andre blikk inn i en konflikt dominert av polariserte fremstillinger.

Kurator: Rikke Komissar

05.05–04.06
Hanne Friis / Bjørn Mortensen / Thomas Pihl

I denne utstillingsperioden løper stofflighet, tekstur og materialitet som en rød tråd gjennom de tre kunstnernes arbeider. Vi finner også et felles møtepunkt i et organisk og taktilt uttrykk, der selve fargen spiller en vesentlig rolle.

Hanne Friis (f. 1972) har markert seg med monumentale og romlige arbeider i tekstil. Arbeidene er påfallende tilstedeværende gjennom et sanselig og organisk uttrykk, med lag på lag av håndfargede tekstiler som omskapes til organiske former med en karakteristisk håndsøm. Det er en tidkrevende prosess som ligger bak, og for Friis starter arbeidet allerede under innsankingen av naturmaterialer fra lav, planter, bark og sopp. Disse brukes i innfargingsprosessen, og danner dermed grunnlaget for de ulike fargene og valørene.

Friis drives av paradokser, som er tydelig i de amorfe arbeidene som vrir og vrenger seg i ulike retninger, og som skaper en illusjon av at de er på vei til å bli noe, til å finne sin endelige form.

Dualiteten mellom form, farge og uttrykk, og mellom det vakre og det heslige, er også til stede i Bjørn Mortensens (f. 1977) arbeider. Han arbeider innenfor det tredimensjonale, der han ofte tar utgangspunkt i funksjonelle strukturer og objekter, som deretter dekonstrueres og redefineres til skulpturer. Som en motsats til Friis’ myke tekstiler, er Mortensens arbeider tilvirket i keramikk. Til felles har de likevel begge en oppmerksomhet overfor materialenes egenskaper og muligheter, men der Friis fokuserer på en abstrakt form, leker Mortens- en seg med antydninger og figurasjoner.

Ved første øyekast ser arbeidene til Thomas Pihl (f. 1964) relativt minimalistiske og ukompliserte ut, der de fremstår som tilsynelatende monokromatiske. Går man imidlertid nærmere, oppdager man at maleriene består av lag på lag med akrylmaling i ulike farger, som deretter er påført et vokslag. Fargene er subtile og jordnære, og kan minne om duse pasteller som for mange kan oppleves som suggererende, tangerende til et drømmeaktig uttrykk. Opplevelsen av farger oppstår dels utenfor øyet, dels internt i øyet som en optisk effekt. Dermed vil persepsjonen av Pihls malerier potensielt variere avhengig av øyet som ser, og i møte med verkene blir betrakteren er en aktiv part. Deltagelsen krever imidlertid tid, ettersom arbeidenes nyanser fremtrer etter hvert. Nett- opp tid kan betraktes som en side ved Pihls arbeider, som langt på vei lokker betrakterne til seg, og ber om oppmerksomhet.

Kuratorer: Rikke Komissar og Tor Arne Samuelsen

17.06–06.08
Body / Action / Object: Luis Felipe Ortega & Daniela Libertad

De siste årene har Akershus Kunstsenter med jevne mellomrom rettet blikket mot kunst utenfor vår umiddelbare kontekst. Vi har blant annet presentert kunstnere fra Brasil og Sør-Afrika, og nå ser vi mot Mexico, et land som de siste tiårene har åpnet seg mer opp mot den globale, noe som har påvirket kunsten.

Gjennom arbeidene til Luis Felipe Ortega (f. 1966) og Daniela Libertad (f. 1983), vil Body / Action / Object gi et fokusert innblikk i noen av de kunstneriske praksisene i Mexico i dag. I krysningen mellom de to kan vi spore aspekter ved konseptkunstens korte historie i Mexico, som blomstret fra 90-tallet og framover. Kunstnere som Ortega og senere Libertad beveger seg mot mer formalistiske, konseptuelle og filosofiske temaer, mer refer- anser til konstruktivisme og det performative.

Luis Felipe Ortegas praksis tar opp temaer knyttet til det personlige, politiske og samfunnsmessige. Nylig problematiserte han forsvinningen til 43 lærerstudenter, noe som viser hans interesse i hvordan kunst kan nærme seg konstruksjon av en kritisk samtale uten å reduseres til propaganda eller illustrasjon. Med hverdagslige materialer og bilder som gjøres om til kunstneriske påstander, finner vi i Ortegas arbeider en utforskning av hvordan globale forhold påvirker individet.

Det dagligdagse er også tilstede i Daniela Libertads arbeider. Gjennom re-iscenesettelse av intime og sosiale ritualer som gir retning til vår eksistens, utforsker hun forholdet mellom arv og hverdagsliv. Med referanser til antikke meksikanske ritualer og kubansk santeria (voodoo), tar hennes siste arbeider for seg ofringen og dens intensjon om å tiltrekke seg eller tilfredsstille noe(n) fra en dyp underbevissthet.

Med video, tegning, skulptur, foto og stedsspesifikke installasjoner – holdt i et minimalistisk og konseptuelt – dog poetisk formspråk – utforsker Ortega og Libertads arbeider forhold mellom kropp, objekt, kontekst og handling.

Luis Felipe Ortega representerte Mexico ved Veneziabiennalen i 2015. Siden 90-tallet har han vært en nøkkelfigur i kunstnergruppen Temistocle 44 og en foregangsfigur for samtidskunsten i Mexico. Daniela Libertad har vært Ortegas student, og er del av en yngre, dog fremadstormende generasjon kunstnere i Mexico.

Utstillingen er kuratert av Sofia Mariscal, MARSO galleri, i Mexico City.

18.08–17.09
Flagget følger flesket
– ANNEX m/gjester 

Som helhet er utstillingen en undersøkelse av Norges rolle i den globale utviklingen, sett i lys av dagens flyktningsituasjon. Er det en konflikt mellom våre nasjonale grunnverdier og den lønnsomme egeninteressen? Hva bidrar til at mennesker legger ut på flukt, og hvilken rolle spiller Norge?

Den nasjonale selvfølelsen holdes også under lupen i utstillingen, og det stilles spørsmål ved hvordan vi forstår oss selv og hvordan vi ønsker å framstå internasjonalt. Utstillingen sammenfaller for øvrig med Stortingsvalget 11. september 2017, og Flagget følger flesket vil forholde seg aktivt til dette.

Kunstnergruppen ANNEX arbeider med ulike utrykk, og som en vesentlig del av utstillingen legges det opp til sosiale møter og debatt.

ANNEX består av Mona Bentzen, Marie Skeie, Kjersti G. Andvig og Solveig Syversen. Æresgjest i utstillingen er maleren Rolf Groven.

Kurator: ANNEX

29.09–29.10
What is Left Behind: 
Robin Danielson / Silas Inoue / Oliver Kunkel / Theis Wendt

Med tegning, installasjon, tekstil og relasjonelle verk, vil What Is Left Behind presentere fem kunstnere som på ulike måter tar for seg begrepet «å sette spor». Noen av prosjektene uttrykker dette ved å ta opp miljømessige aspekter knyttet til en verden i forandring, mens andre reflekterer rundt hvordan kunstneriske handlinger også etterlater spor. Naturen og det organiske løper som visuelle og tematiske tråder gjennom utstillingen.

Mens forholdet mellom hud og kosmetikkproduksjon er utgangspunkt for enkelte arbeider, er konsekvenser av naturkatastrofer springbrett for andre. I utstillingen problematiseres også endringer i flora og fauna, som følge av både invaderende og utryddede arter.

Hvordan disse temaene får resonans i kunsten er gjennomgående, men også utfallet av kunstneriske handlinger i seg selv. For hvilke spor kan en kunstner etterlate seg i sitt eget arbeid? I hvilken grad er rester av pros- ess synlige i et verk, og hva gjør det med det endelige verket? Og ikke minst, hvordan kan forhold i naturen få sitt ekko i kunsten?

Kurator: Monica Holmen

10.11–10.12
Jan Christensen / Inga Sund Hofset / Nina Skarsbø

I denne perioden har kunstsenteret invitert tre kunstnere: to nyutdannede og en med lengre fartstid i feltet. Til felles har de vist en leken og utforskende tilnærming til sin kunstneriske praksis, der konseptuelle tilnærminger kombineres med formale virkemidler.

Jan Christensen (f. 1977) arbeider konsekvent med kunst som et eksperimentelt tankerom gjennom uttrykk som foto, maleri, installasjon og skulptur. Den kritiske samtalen rundt kunst, samt verk som peker til annen samfunnsdebatt, er gjentagende tema og grep i hans produksjon. Ved hjelp av tekst og bilder skapes verk som er poengterte og tvetydige. Hans varierte praksis, som også inkluderer ulike kunstneriske samarbeid, resulterer ofte i nye uttrykk og teknologiske eksperimenter. Med verk av monumental skala, enten det er store dimensjoner eller problematiske temaer, etterstreber han en kompromissløs tilnærming til kunstfaglige paradigmer. Christensens holdning om at kunstfeltet skal fungere som arena for marginale uttrykk og progressive meninger gjør at kunstnerskapet som helhet kan tolkes som en serie kunstneriske øvelser som risikosport.

Nina Skarsbø (f.1984) jobber med skulptur og installasjon med utgangspunkt i mennesket og dets forhold til naturen. Hennes arbeider kan leses som en kommentar til vitenskapelige fenomener og arkitektoniske strukturer. Gjennom manipulasjon av materialer, skaper Skarsbø illusjoner som gjør at objekter kan framstå som noe annet, og stiller slik spørsmål ved det vi ser. For kan vi stole på vår egen persepsjon? Hvordan skal vi lese en skulptur tilsynelatende utført i granitt, som viser seg å være laget av noe helt annet? Refleksjoner rundt hvordan naturen i dag har blitt til en kulturell kategori og et vitenskapelig produkt er gjennomgående i Skarsbøs arbeider, som også reiser spørsmål omkring hvordan vi forandrer naturen gjennom genmanipulasjon og teknologi.

Det filosofiske aspektet omkring kulturell og intuitiv meningsdannelse finner vi også igjen i Inga Sund Hofsets (f. 1983) arbeider. Gjennom maleri, skulptur og tekst utforsker Hofset forholdet mellom abstraksjon og menneskelig erfaring. Et abstrakt maleri kan behandle interne formale problemstillinger eller vitne om en ytre virkelighet. Når oppfattes en strek som en gest, og når forstås den som en kontur? Verkenes litterære titler understreker tvetydigheten rundt hvordan mening dannes. Maleriet som bilde og objekt står sentralt i Hofsets arbeider, der hun utforsker både maleriets mulighet som representasjon og dets romlige tilstedeværelse i møtet med betrakteren.

Kuratorer: Rikke Komissar og Tor Arne Samuelsen