Kommende utstillinger

06.04 – 13.05
Slow/Fast Cycle

Akershus Kunstsenter vier dette utstillingsåret til å undersøke navigasjoner, for å se nærmere på hvilke faktorer mennesker i dag styrer etter i et samfunn hvor informasjon demokratiseres, jobben spesialiseres og mulighetene er flere enn de noen gang har vært. Som en del av dette årets program har vi valgt å vie en utstillingsperiode til de unge voksne – de som ligger på vippen til å skape sine liv, med flere muligheter og flere fallgruver enn noen generasjoner før dem har hatt. Gjennom gruppeutstillingen Slow/Fast Cycle undersøker kunstnerne på ulikt vis navigasjonsprosesser unge mennesker opplever i møte med den spesialiserte virkeligheten.

Utstillingen viser verker av Ove Kvavik, Jorunn Hancke Øgstad, Randi Furuberg, Hyslom (Itaru Kato, Fuminori Hoshino, Yuu Yoshida), Farhad Kalantary, Daisuke Kosugi, Richard Alexandersson og Per Kristian Nygård.

Utstillingen er kuratert av Rauand Ismail og Hanne Haug Johne, i samarbeid med Rikke Komissar.

31.05 – 05.08
Klorofyll og kapital
Maiken Stene / Kjersti Austdal / Øystein Tømmerås / Fransisco Diaz / Andreas Öhman / Lene Baadsvig  Ørmen

Som et kunstsenter lokalisert i en by i rask utvikling i utkanten av hovedstaden, gjør vi oss stadig tanker om byen som organisme, og urbanitet som fenomen. Dette er utgangspunkt for årets sommerutstilling, og som en forlengelse av utstillingen vil vi involvere byens uterom med en virtuell kunstopplevelse og veggmaleri. På den måten inviterer vi publikum med på en byvandring i Lillestrøms gater, og byr på refleksjoner omkring hva som gjør en by til et interessant sted å være.

Mennesket har til alle tider søkt sammen i fysiske konstellasjoner som etter hvert har lagt grunnlaget for en by. Det urbane er i så måte ikke noe nytt, men snarere et fenomen som redefineres i takt med tiden. Samtidig registrerer vi at mindre byer rundt om i landet opplever frafall av aktivitet, og butikker og kafeer velger å flytte til kjøpesentrene fremfor å etablere seg i mindre bygater.

Dette etterlater seg tomrom i byen, og her melder det seg flere spørsmål: Hvordan skal politikere møte denne utviklingen? Hva er egentlig menneskets behov? Hva gjør en by til et interessant og levende sted? Er svaret motsatsen av handel, nemlig natur og kultur?

Med utstillingen Klorofyll og kapital har vi invitert kunstnere som på hver sin måte kan sies å reflektere rundt tema som natur, kultur og kapitalisme.

I Maiken Stenes (f. 1983) arbeider møter vi landskapsmaleriet anno 2017. Dette er ikke en nasjonalromantisk hyllest til landskapet, men snarere en utforskning av hva landskapsmaleriet kan være i dag. Ved å innlemme og ta i bruk flere siktlinjer i maleriene, utforsker Stene også ulike perspektiver på natur og landskap. Hvilken betydning og posisjon har naturen i dag? Er den fortsatt storslått og sublim?

Som en motsats til Stene finner vi Øystein Tømmerås (f. 1976), der urbane rom står sentralt. Et virvar av perspektiver og fragmenterte byscener synes å gjenspeile den urbane energien – som for noen oppleves som kaos, men som for andre kan være kilde til inspirasjon.

I tråd med det visuelle kaoset som vi finner i Tømmerås’ arbeider, jobber også Kjersti Austdal (f. 1990). Reklameskilt er gjerne synonymt med storbyen – tenk bare hvor ikonisk Times Square med sine lysende billboards har blitt for New York. Austdals arbeider tar form som skjermer, der det vises et flimrende reklamespråk, et tydelig bilde på dagens kommersielle press. Så er spørsmålet om dette er visuell støy og forurensning, eller om det faktisk hører hjemme i byen?

For mens reklame av mange ansees som visuell forurensning, betraktes visuell kunst som noe enhver by med respekt for seg selv bør vie plass til. Ute på plassen foran kunstsenteret vil Lene Baadsvig Ørmen (f. 1984) vise en skulptur, der det mytiske ved kunsten trer frem. Ørmens arbeider, som også vises inne i kunstsenteret, peker bakover i tid, der natur, mystikk og overtro var noe mennesket kunne samles om.

I tillegg til Ørmen vil også to andre kunstnere vise verk ute i Lillestrøm by denne perioden. Argentinske Fransisco Diaz (f. 1986) vil oppføre et monumentalt verk på veggen i Voldgata. Diaz har viet sitt kunstnerskap til monumentale veggmalerier i offentlig rom verden over, der han med en motivkrets hentet fra naturen minner om menneskets dragning mot grønnere omgivelser. Diaz inntar også et rom inne i kunstsenteret.

Sist vil Andreas Öhman (f. 1988) bokstavelig talt trekke besøkende ut på en reise i byen. Med en egen-konstruert app som lastes ned på telefonen, kan vi oppleve kunsten virtuelt. Med dette prosjektet inviterer vi til refleksjon omkring kunstens plass i byen og i våre liv, samtidig som vi peker på en mulig vei inn i fremtiden.

Utstillingsperioden vil inkludere prosjekter med barn og unge.
Utstillingen er kuratert av Rikke Komissar, Monica Holmen og Tor Arne Samuelsen.

17.08 – 16.09
SUB
Lill-Ann Chepstow Lusty / Grete Johanne Neseblod / Tor Børresen / Jan Christensen / Ben Allal / Marte Gunnufsen / Christian Blandhoel / Prins Preben / Synnøve G. Wetten / Sindre Foss Skancke / Maria Pasenau / Tor Navjord / Lars Korff Lofthus / Maria Gossé

Med utstillingen SUB ønsker vi å rette blikket mot det som kan sies å falle utenfor det vi kan kalle mainstream. Hva gjør at noe er innafor og andre ting er utenfor? Hvem har egentlig definisjonsrett, og hvordan forholder samfunnet og enkeltmennesket seg til disse grenseoppgangene? Med SUB ønsker vi å utforske ulike sub- og motkulturer, og se hvordan de påvirker oss. Vi går bredt ut, og utstillingen vil romme et stort spekter med verk og kunstnere.

Flere av kunstnerne arbeider dokumentarisk, og gir et innblikk i ulike sub- og motkulturer som rører seg. Vi møter burleskdansere, vikingkult, svartmetall og selviscenesettelse på tvers av konsensus. For noen oppfattes dette som livsførsler på siden av det som er «normalt», mens for de det gjelder er dette vesentlige identitetsmarkører og ikke minst noe som sørger for en følelse av tilhørighet.

Andre kunstnere i utstillingen kan sies å være de som ikke så lett kommer inn på den etablerte kunstscenen, til tross kunstutdannelse. Hva gjør at noe blir akseptert, mens andre uttrykk ikke er det? Hvem definerer det rådende kunstsynet?

En slags fellesnevner i utstillingen er det å «finne seg selv», et ønske om å forme en identitet – som jo vi alle kan kjenne oss igjen i. For hva gjør at noen mennesker ikke finner seg til rette innenfor samfunnets gjeldende normer, og i stedet søker seg til noe annet? Og ser vi til kunstfeltet; Hva er «riktig» kunst i dag – hvorfor oppfattes noe som «innafor» og «utenfor»? Og har det egentlig noe å si for alle andre hvordan du velger å leve livet ditt? Hvilke konsekvenser kan det få?

Utstillingen er kuratert av Bjørn Hatterud og Monica Holmen.

28.09 – 04.11
Brave New World?
Jalila Essaïdi / Thomas Kvam / Nikolaj Bendix Skyum Larsen / Hege Tapio / Clemens von Wedemeyer

Med de digitale nyvinningene vi lever med i dag, er det lite som skiller samtiden fra temaene i flere science fiction-filmer. Det finnes fjernstyrte droner, våpen som kan avfyre på ansiktsgjenkjenning og ikke minst selvkjørende biler. Kunstig intelligens er på god vei til å bli en realitet, og innenfor genetikken åpner CRISPR 9-metoden for å bytte ut syke deler i genene med friske. Også transhumanismen er på frammarsj, der den rådende ideen er å påskynde evolusjonen gjennom stadige vitenskapelige forbedringer av mennesket. Samtidig preges verden av konstant uro, der flere konflikter har utspring i tilgang på velstand og ressurser. Nettopp fordeling av goder vil utvilsomt påvirke framtiden og mellommenneskelige relasjoner, og med dette som bakteppe stiller vi spørsmålet: Hvordan vil verden se ut om 30–40 år? Eller om 100 år? Hvilke scenarier tegnes opp innenfor den visuelle kunsten?

I filmen ESIOD av tyske Clemens von Wedemeyer (f. 1974) møter vi en kvinne som er på jakt etter sine minner, sin egen harddisk. Dette er lagret digitalt, og hun må identifisere seg for datasystemet for å få de tilbake. Men hva skjer når systemet, som styres av kunstig intelligens, ikke kjenner henne igjen? Wedemeyer skisserer et mulig fremtidig skrekkscenario, og utforsker hva som skjer med mennesket dersom vi plutselig mister det som definerer oss som individ, og der menneskets eksistens er overlatt til maskinen.

unstig intelligens står sentralt også i Thomas Kvams (f. 1972) verk HAL and The Horse, der Kvam har latt seg inspirere av det historiske dramaet som utspilte seg 11. mai 1997, da den russiske sjakkmesteren Garry Kasparov tapte mot computeren Deep Blue. Maskinen kunne kalkulere 200 millioner mulige trekk i sekundet, og hendelsen står som et symbol på et teknologisk paradigmeskifte. Tittelen på installasjonen refererer til den ikoniske filmen 2001: A Space Odyssey av Stanley Kubrick, og kunstneren ser med dette bakover for å peke mot fremtiden.

Utstillingen inkluderer også verket Machine 6.2, signert Kvam og laget så tidlig som i 2004. Her møter vi en robot som er langt fra estetisk, der den fråtser og babler i salen, og fremstår fryktinngytende og fascinerende på samme tid. Men hva om roboten hadde vært en vakker skapning? Hadde vi hatt like stor motvilje til den da?

Den nederlandske kunstneren Jalila Essaïdi (f. 1982) arbeider i krysningen kunst og teknologi, og i verket Bulletproof Skin skisserer hun en type skuddsikker drakt for mennesker. Drakten er tenkt utført i edderkoppspinn, som relativt sett er enormt sterkt i forhold til størrelse, og slik sett muligens kan motstå kuler. Kan man se for seg at denne drakten kan masseproduseres, slik at enkeltmennesket kan beskytte seg dersom verdens nasjoner ikke går inn for nedrustning?

En annen kunstner som inntar en utforskende og nyskapende tilnærming til fremtidens utfordringer er Hege Tapio (f. 1973). Tapio har gjort seg bemerket med prosjekter i krysningen kunst og vitenskap, og i prosjektet Human Fuel utforsker hun mulighetene for hvorvidt menneskefett (etter fettsuging) kan omdannes til drivstoff og andre energiressurser. Det er lett å humre litt i møte med slike ideer, men mangel på ressurser vil trolig være en helt reell problemstilling i framtiden, og skal vi løse noen av utfordringene trengs alternative innganger.

Siste kunstner i utstillingen er danske Nikolaj Bendix Skyum Larsen (f. 1971), som med filmen Quicksand legger handlingen til år 2033. Vi aner konturene av dramatiske hendelser som tvinger mennesker til å flytte på seg – er det et Europa på randen av sammenbrudd vi møter? For hva med deg og meg, hva skal til for at vi selv legger ut på flukt? Hvor langt er vi villige til å gå for å sørge for en trygg havn? Hva er vi villige til å risikere?

Som del av utstillingen vil det arrangeres foredrag og kunstnersamtaler. Følg med på vår nettside eller Facebook for program.

Utstillingen er kuratert av Monica Holmen og Rikke Komissar. 

16.11 – 21.12
Marit Roland / Helle Siljeholm

Årets siste periode vies to separatutstillinger, der kunstnerne Marit Roland og Helle Siljeholm tildeles hver sin etasje. Tross ung alder, har de begge gjort seg bemerket både nasjonalt og internasjonalt, men på hvert sitt felt.

Marit Roland (f. 1981) fremskaper større installasjoner av hvite store papirruller. Installasjonene, som hun i flere år har gitt tittelen Paper Drawings, vokser seg ut av vegger og rom, fra tak og gulv. De er massive og ambisiøse, men kan også fremtre i mindre, mer kontrollerte former som skulpturer. I møte med verkene frembringes assosiasjoner til både landskap og natur, men også papirets mer formale karakter fremtrer, med lys, skygge, form og stofflighet. Roland arbeidet i studietiden med mer tradisjonell tegning, men det var først da hun oppdaget det blanke papirets sprengkraft at hun følte det kunstneriske arbeidet fant rett form. Selv omtaler hun metoden som å tegne med papir, og inviterer med dette publikum til selv å bevege seg inn i arbeidene, som vitner om en omfattende fysisk anstrengelse ukene før utstillingsåpning.

Helle Siljeholm (f. 1981) er utdannet danser og kunstner, og virker i dag med en fot i hvert felt. Hennes dansekarriere startet i 2003 med både nasjonale og internasjonale produksjoner, men Siljeholm ønsket å utvide sitt visuelle og konseptuelle språk, og gikk i 2016 ut fra Kunstakademiet med master i billedkunst. Hennes interessefelt er bredt, men en fellesnevner for prosjektene er at de undersøker ulike, og mulige, sammenkoblinger mellom det kunstneriske, det politiske og det sosiale. Aspekter som tid, tidsbruk, fantasi og fremtid står sentralt. Hva påvirker oss? Hvordan opplever vi verden? Hvilket samspill er vi en del av? Gjennom bruk av eget eller andres arkivmateriale, samt metoder som intervju, deltagende observasjon og studier av lokasjon finner vi Siljeholm som en prosessuell kunstner. Mer enn å fokusere på en type materialitet eller uttrykk, velger hun hva som egner seg til det enkelte konkrete prosjektet, og undersøker hvordan ulike materialiteter kan eksistere sammen i tid og rom som kunstnerisk og koreografisk praksis.

Tross ulike uttrykk tangerer Roland og Siljeholm hverandre i det romlige og det stedsspesifikke, der visningsrommet legger premissene for utformingen av utstillingen, og der kunsten ofte bygges opp på stedet. Ser vi til Akershus Kunstsenters overordnende tema for året 2018, som er navigasjon, kan vi også driste oss til å si at de to kunstnerne forenes i møtet om å ha valgt visuell kunst som sin uttrykksform for å si noe om det å være menneske i dag.

Utstillingene er kuratert av Rikke Komissar.

Med forbehold om endringer. Følg med for oppdateringer!
Programmet kan lastes ned i pdf her:
AKS2018_NOweb
AKS2018_ENGweb