Kommende utstillinger

 

17.08 – 16.09
SUB
Lill-Ann Chepstow Lusty / Grete Johanne Neseblod / Tor Børresen / Jan Christensen / Ben Allal / Marte Gunnufsen / Christian Blandhoel / Prins Preben / Synnøve G. Wetten / Sindre Foss Skancke / Maria Pasenau / Tor Navjord / Lars Korff Lofthus / Maria GosséInvitasjon14x20web

Med utstillingen SUB ønsker vi å rette blikket mot det som kan sies å falle utenfor det vi kan kalle mainstream. Hva gjør at noe er innafor og andre ting er utenfor? Hvem har egentlig definisjonsrett, og hvordan forholder samfunnet og enkeltmennesket seg til disse grenseoppgangene? Med SUB ønsker vi å utforske ulike sub- og motkulturer, og se hvordan de påvirker oss. Vi går bredt ut, og utstillingen vil romme et stort spekter med verk og kunstnere.

Flere av kunstnerne arbeider dokumentarisk, og gir et innblikk i ulike sub- og motkulturer som rører seg. Vi møter burleskdansere, vikingkult, svartmetall og selviscenesettelse på tvers av konsensus. For noen oppfattes dette som livsførsler på siden av det som er «normalt», mens for de det gjelder er dette vesentlige identitetsmarkører og ikke minst noe som sørger for en følelse av tilhørighet.

Andre kunstnere i utstillingen kan sies å være de som ikke så lett kommer inn på den etablerte kunstscenen, til tross kunstutdannelse. Hva gjør at noe blir akseptert, mens andre uttrykk ikke er det? Hvem definerer det rådende kunstsynet?

En slags fellesnevner i utstillingen er det å «finne seg selv», et ønske om å forme en identitet – som jo vi alle kan kjenne oss igjen i. For hva gjør at noen mennesker ikke finner seg til rette innenfor samfunnets gjeldende normer, og i stedet søker seg til noe annet? Og ser vi til kunstfeltet; Hva er «riktig» kunst i dag – hvorfor oppfattes noe som «innafor» og «utenfor»? Og har det egentlig noe å si for alle andre hvordan du velger å leve livet ditt? Hvilke konsekvenser kan det få?

Utstillingen er kuratert av Bjørn Hatterud og Monica Holmen.

28.09 – 04.11
Brave New World?
Jalila Essaïdi / Thomas Kvam / Nikolaj Bendix Skyum Larsen / Hege Tapio / Clemens von Wedemeyer / Ask Brean

Clemens von Wedemeyer, ESIOD 2015
Clemens von Wedemeyer, ESIOD 2015

Med de digitale nyvinningene vi lever med i dag, er det lite som skiller samtiden fra temaene i flere science fiction-filmer. Det finnes fjernstyrte droner, våpen som kan avfyre på ansiktsgjenkjenning og ikke minst selvkjørende biler. Kunstig intelligens er på god vei til å bli en realitet, og innenfor genetikken åpner CRISPR 9-metoden for å bytte ut syke deler i genene med friske. Også transhumanismen er på frammarsj, der den rådende ideen er å påskynde evolusjonen gjennom stadige vitenskapelige forbedringer av mennesket. Samtidig preges verden av konstant uro, der flere konflikter har utspring i tilgang på velstand og ressurser. Nettopp fordeling av goder vil utvilsomt påvirke framtiden og mellommenneskelige relasjoner, og med dette som bakteppe stiller vi spørsmålet: Hvordan vil verden se ut om 30–40 år? Eller om 100 år? Hvilke scenarier tegnes opp innenfor den visuelle kunsten?

Thomas Kvam
Thomas Kvam

I filmen ESIOD av tyske Clemens von Wedemeyer (f. 1974) møter vi en kvinne som er på jakt etter sine minner, sin egen harddisk. Dette er lagret digitalt, og hun må identifisere seg for datasystemet for å få de tilbake. Men hva skjer når systemet, som styres av kunstig intelligens, ikke kjenner henne igjen? Wedemeyer skisserer et mulig fremtidig skrekkscenario, og utforsker hva som skjer med mennesket dersom vi plutselig mister det som definerer oss som individ, og der menneskets eksistens er overlatt til maskinen.

unstig intelligens står sentralt også i Thomas Kvams (f. 1972) verk HAL and The Horse, der Kvam har latt seg inspirere av det historiske dramaet som utspilte seg 11. mai 1997, da den russiske sjakkmesteren Garry Kasparov tapte mot computeren Deep Blue. Maskinen kunne kalkulere 200 millioner mulige trekk i sekundet, og hendelsen står som et symbol på et teknologisk paradigmeskifte. Tittelen på installasjonen refererer til den ikoniske filmen 2001: A Space Odyssey av Stanley Kubrick, og kunstneren ser med dette bakover for å peke mot fremtiden.

Utstillingen inkluderer også verket Machine 6.2, signert Kvam og laget så tidlig som i 2004. Her møter vi en robot som er langt fra estetisk, der den fråtser og babler i salen, og fremstår fryktinngytende og fascinerende på samme tid. Men hva om roboten hadde vært en vakker skapning? Hadde vi hatt like stor motvilje til den da?

Ask Brean vil vise videoverket Organisk maskineri, som tematiserer forholdet mellom menneske og maskin, om enn på en mer underfundig og mekanisk måte.

Jalila Essaïdi
Jalila Essaïdi

Den nederlandske kunstneren Jalila Essaïdi (f. 1982) arbeider i krysningen kunst og teknologi, og i verket Bulletproof Skin skisserer hun en type skuddsikker drakt for mennesker. Drakten er tenkt utført i edderkoppspinn, som relativt sett er enormt sterkt i forhold til størrelse, og slik sett muligens kan motstå kuler. Kan man se for seg at denne drakten kan masseproduseres, slik at enkeltmennesket kan beskytte seg dersom verdens nasjoner ikke går inn for nedrustning?

En annen kunstner som inntar en utforskende og nyskapende tilnærming til fremtidens utfordringer er Hege Tapio (f. 1973). Tapio har gjort seg bemerket med prosjekter i krysningen kunst og vitenskap, og i prosjektet Human Fuel utforsker hun mulighetene for hvorvidt menneskefett (etter fettsuging) kan omdannes til drivstoff og andre energiressurser. Det er lett å humre litt i møte med slike ideer, men mangel på ressurser vil trolig være en helt reell problemstilling i framtiden, og skal vi løse noen av utfordringene trengs alternative innganger.

Hege Tapio
Hege Tapio

Siste kunstner i utstillingen er danske Nikolaj Bendix Skyum Larsen (f. 1971), som med filmen Quicksand legger handlingen til år 2033. Vi aner konturene av dramatiske hendelser som tvinger mennesker til å flytte på seg – er det et Europa på randen av sammenbrudd vi møter? For hva med deg og meg, hva skal til for at vi selv legger ut på flukt? Hvor langt er vi villige til å gå for å sørge for en trygg havn? Hva er vi villige til å risikere?

Som del av utstillingen vil det arrangeres foredrag og kunstnersamtaler. Følg med på vår nettside eller Facebook for program.

Utstillingen er kuratert av Monica Holmen og Rikke Komissar. 

Nikolaj Bendix Skyum Larsen
Nikolaj Bendix Skyum Larsen

 

16.11 – 21.12
Marit Roland / Helle Siljeholm

Årets siste periode vies to separatutstillinger, der kunstnerne Marit Roland og Helle Siljeholm tildeles hver sin etasje. Tross ung alder, har de begge gjort seg bemerket både nasjonalt og internasjonalt, men på hvert sitt felt.

Marit Roland (f. 1981) fremskaper større installasjoner av hvite store papirruller. Installasjonene, som hun i flere år har gitt tittelen Paper Drawings, vokser seg ut av vegger og rom, fra tak og gulv. De er massive og ambisiøse, men kan også fremtre i mindre, mer kontrollerte former som skulpturer. I møte med verkene frembringes assosiasjoner til både landskap og natur, men også papirets mer formale karakter fremtrer, med lys, skygge, form og stofflighet. Roland arbeidet i studietiden med mer tradisjonell tegning, men det var først da hun oppdaget det blanke papirets sprengkraft at hun følte det kunstneriske arbeidet fant rett form. Selv omtaler hun metoden som å tegne med papir, og inviterer med dette publikum til selv å bevege seg inn i arbeidene, som vitner om en omfattende fysisk anstrengelse ukene før utstillingsåpning.

Helle Siljeholm (f. 1981) er utdannet danser og kunstner, og virker i dag med en fot i hvert felt. Hennes dansekarriere startet i 2003 med både nasjonale og internasjonale produksjoner, men Siljeholm ønsket å utvide sitt visuelle og konseptuelle språk, og gikk i 2016 ut fra Kunstakademiet med master i billedkunst. Hennes interessefelt er bredt, men en fellesnevner for prosjektene er at de undersøker ulike, og mulige, sammenkoblinger mellom det kunstneriske, det politiske og det sosiale. Aspekter som tid, tidsbruk, fantasi og fremtid står sentralt. Hva påvirker oss? Hvordan opplever vi verden? Hvilket samspill er vi en del av? Gjennom bruk av eget eller andres arkivmateriale, samt metoder som intervju, deltagende observasjon og studier av lokasjon finner vi Siljeholm som en prosessuell kunstner. Mer enn å fokusere på en type materialitet eller uttrykk, velger hun hva som egner seg til det enkelte konkrete prosjektet, og undersøker hvordan ulike materialiteter kan eksistere sammen i tid og rom som kunstnerisk og koreografisk praksis.

Tross ulike uttrykk tangerer Roland og Siljeholm hverandre i det romlige og det stedsspesifikke, der visningsrommet legger premissene for utformingen av utstillingen, og der kunsten ofte bygges opp på stedet. Ser vi til Akershus Kunstsenters overordnende tema for året 2018, som er navigasjon, kan vi også driste oss til å si at de to kunstnerne forenes i møtet om å ha valgt visuell kunst som sin uttrykksform for å si noe om det å være menneske i dag.

Utstillingene er kuratert av Rikke Komissar.

Med forbehold om endringer. Følg med for oppdateringer!
Programmet kan lastes ned i pdf her:
AKS2018_NOweb
AKS2018_ENGweb