Kunst på vandring 2012: GRENSER

Kunst på vandring 2012: om årets prosjekt
Grenser er et tema de aller fleste mennesker kan relatere seg til. Assosiasjonene til begrepet er mange, og avhenger av erfaringer, kunnskap og kultur, blant annet.

For noen representerer grenser noe positivt, for andre noe negativt. Det kan dreie seg om geografiske grenser som lande- og bygrenser; det kan dreie seg om personlige grenser; man snakker om «oss» og «dem» og trekker således en grense imellom; det kan dreie seg om grensen mellom fantasi og virkelighet.

Grenser kan være noe fysisk og konkret, men det kan også være noe mentalt og abstrakt, noe vi ikke ser, men som vi vet er der.

De tre kunstnerne som vi viser i årets Kunst på vandring-prosjekt representerer tre ulike innfallsvinkler til begrepet GRENSER. De krysser ikke nødvendigvis hverandre; det er snarere snakk om en tangering i forhold til tema: GRENSER.

Kunst på vandring 2012 ble vist på Galleri Trafo 10. feb – 11. mars; Ullensaker Kunstforening 17. mars – 15. april; Kolben kulturhus 21. april – 15. mai 2012.

Ulla Schildt
Mennesker har en tendens til å trekke opp en usynlig grense mellom «oss» og «dem». Man differensierer seg fra «de andre». Schildt jobber med denne tematikken i sine arbeider. Dualismen mellom «oss» og «dem» er ikke eksplisitt, men den ligger og bevrer i bakgrunnen.

Outpost: North viser fotografier fra Skibotn, et lite tettsted et sted på grensen mellom Norge og Finland. Skibotn i seg selv er sted som representerer et grenseland.

Det er ingen mennesker på disse fotografiene, i stedet er det steder i Skibotn som er fotografert; steder som representerer både reise og grenser. Deriblant et asylmottak.

Indirekte handler jo dette om grenser; mennesker har flyttet på seg på tvers av grenser fordi de ikke lenger kan oppholde seg i hjemlandet. Flyktninger er dessverre også en gruppe mennesker som ofte utsettes for «oss» og «dem» dualismen. Men er det egentlig en grense mellom oss og dem? Vi er da alle mennesker?

Ulla Schildt, ´Passage´.
Ulla Schildt, ´Passage´.

Khaled Jarrar
I Jarrars arbeider kommer grenser til uttrykk på en meget konkret måte. Det handler om grenser slik de fleste av oss tenker grenser; landegrenser. Men her dreier det seg imidlertid om grenser innad i ett land.

Palestina har vært okkupert av Israel siden 1967, og på Vestbredden i Palestina har israelerne satt opp en mur som deler Palestina i to. En urettmessig opptrekking av en grense hevder mange. Og konsekvensen av den er hjerteskjærende; familier er splittet, kjærester lever på hver sin side av muren, foreldre og barn er adskilt. Løsningen for mange er å bevege seg under muren i de mange underjordiske tunnelene som befinner seg der. Det er ikke tillatt av israelske myndigheter, men i desperasjon er dette eneste utveien mange har til å få besøke sine kjære.

Khaled Jarrar, Still fra ´Journey 110´
Khaled Jarrar, Still fra ´Journey 110´

Cecilia Jiménez Ojeda
Cecilia Jiménez’ tegninger kan sies å behandle en langt mer imaginær grense enn Jarrar og Schildt. Det dreier seg mer om grensene mellom fiksjon og virkelighet.

Jiménez skaper illusjonistiske, fantastiske landskap og verdener i sine tegninger. Ved første blikk ser det hele idyllisk og tilforlaterlig ut; uskyldig og overhodet ikke truende. Men når man så beveger seg nærmere oppdager man detaljer og elementer som bryter idyllen. Menn i uniformer, våpen og lignende. Det som ved første øyekast kan minne om paradis er ikke det likevel.

Så hvor går skillet mellom fantasi og virkelighet? Mellom personlig historie og det imaginære? Dette er én måte å lese Jiménez’ arbeider på; som en utforskning av hvor disse grensene faktisk går.

Cecilia Jimenez Ojeda, ´Backstage´
Cecilia Jimenez Ojeda, ´Backstage´