Utstillinger 2020

11.01–09.02
STOP. REWIND. PLAY.
Lina Norell / Trude Westby Nordmark / Jorunn Hanstvedt / Arild Våge Berge / Nina Malterud / Helge Hansen

En nyhet på tampen av 2019 var at regjeringen erkjente at Stortingets mål for klimakutt i 2020 ikke blir innfridd, og like tendenser finner vi verden over. Kunstsenterets svar på utfordringene vi står overfor er utstillingen Stop. Rewind. Play. som oppfordrer oss alle til å stoppe opp, og forsøke å finne nye veier inn i fremtiden.

Arbeider fra seks kunstnere danner basen for utstillingen, som byr på mangfold i uttrykk og form. I utstillingen lar vi kunstnerens blikk, tema og refleksjoner være førende for innfallsvinkler, og i møte med arbeidene er tid, materialitet og fordypning stikkord.

Refleksjoner rundt vårt moderne forbrukssamfunn er utgangspunkt for Jorunn Irene Hanstvedt (f. 1956) sine arbeider. En lengre reise i sørvest-Kina er opphavet til hennes prosjekt, der hovedverket er et håndknyttet teppe i ullgarn, bestående av 776 875 knuter – et omfattende arbeid som har tatt over tre år. Motivet viser tre kvinner som sitter utenfor et hus, og sorterer potteskår og andre ting som kan brukes, selges eller kastes. Sånn sett kan Hanstvedts langsomme arbeidsmåte også sees som en stille protest mot dagens samfunns effektivitetskrav.

Nina Malterud (f. 1951) arbeider med keramikk, og i utstillingen viser hun en serie små keramiske bilder med tittelen Værkart. Arbeidene handler blant annet om jord og luft i bevegelse, noe som også reflekteres i prosessen. Leire og glasur går gjennom varme- og kjøleprosesser, der uforutsette reaksjoner oppstår. På den måten blir de keramiske arbeidene en del av miljøet de utsettes for, hvor farge, tekstur og kjemiske variasjoner påvirker resultatet.

Utforskning av leire som materiale er underliggende også hos Trude Westby Nordmark (f. 1969), men her finner vi et annet blikk: Nordmark henter inspirasjon fra strukturer og systemer i naturen, arkitekturen og i kroppen, når hun bygger opp større installasjoner bestående av et vell av komponenter. Installasjonen Underverk består av større skulpturer og en lang rekke mindre elementer som hun kaller snyltere, et ord hentet fra biologien: Snyltere er organismer som livnærer seg på andre organismer, eller drar nytte av andres eksistens og ressurser for å overleve – et mulig pek mot menneskenes bruk av jordens ressurser kan hende?

Med utgangspunkt i egen familiehistorie utforsker Arild Våge Berge (f. 1983) arkiver, teknologisk utvikling, landskap og natur. Hans bestefar ledet utbyggingen av Tussa kraftstasjon på Sunnmøre på 60-tallet, en virksomhet som førte alvorlige følger i naturen, noe Berge har reflektert over i eget kunstnerskap. Til denne utstillingen har Berge tatt utgangspunkt i renovasjonen av et gammelt hus som har vært viktig i familien, en prosess som tvinger frem spørsmål om hva som er verdt å ta vare på, og paradoksalt nok hvorvidt man kan holde fast i noe ved å gi slipp?

Lina Norell (f. 1983) sine malerier befinner seg et sted mellom det figurative og det abstrakte, der vi kan se organiske former på rene flater som gir assosiasjoner til amorfe figurer og landskap. Maleriene er sanselige og poetiske, men har
også en råskap som kan minne om naturens egne prosesser. Norells arbeider peker mot en drømmeaktig tilstand bortenfor et antroposentrisk perspektiv, eller minner oss om det motsatte: individets første møte med verden der alt er formbart, og der alt kan skje.

Et drømmeaktig univers møter vi også i Helge Hansen (f. 1955) sine arbeider, men i et helt annet formspråk og uttrykk. I Hansens animasjonsfilm Forest Surprise knytter han det urbane og det rurale sammen på en finurlig og overraskende måte. Her fremstilles naturen som syntetisk og kunstig, som et 3D-animert landskap, som sammen med lydlandskapet er med på å skape en foruroligende stemning. Distansen til naturen er tydelig, og vi aner et dystopisk hint, selv om vi også finner en liten dose humor i Hansens animerte univers.

Kuratert av Tor Arne Samuelsen og Lene Tori Obel Bugge

 

21.02–05.04
INGE ÅS: SFINXA – lesbiske trykk og kvinneaktivisme 1970-1985
Lilja Ingolfsdottir: Show me your original face

I utstillingen til Inge Ås rettes blikket mot feministisk historie i Norge, og fortellerstemmen tilhører kunstneren selv. Med dette åpner hun sitt eget arkiv bestående av plakater, dokumentasjon, foto og avisutklipp, samt veggmaleri og film.

Samlet sett byr utstillingen på en unik historiefortelling. Ås var selv et aktivt medlem av Kvinnehuset og kunstnerkollektivet SFINXA, som utgjorde en kraft og mobiliserte til endring. Selvbestemt abort og etablering av Juridisk rådgiving for kvinner (JURK) stod som sentrale kampsaker, og flere virkemidler ble tatt
i bruk for å sette sakene på agendaen, blant annet silketrykk signert Inge Ås.

Gjennom Ås sitt arkiv får de besøkende et visuelt innblikk i den feministiske historien som utspilte seg i Oslo på 70-80 tallet, og utstillingen kan gjøre oss i stand til å lese dagens kvinnekamp opp mot et historisk bakteppe.

Lilja Ingolfsdottir (f. 1976) er utdannet manusforfatter og regissør fra The London Film School, samt den tsjekkiske filmskolen i Praha (FAMU). Hun har skrevet og regissert nærmere 20 kort- og novellefilmer, der vi i flere av prosjektene kan spore en utforskning av kvinnerollen på ulike måter. Hun har også vært opptatt av hvordan markedskrefter og bildestrømmer influerer og påvirker.

Under fellestittelen Handlefri (Not Worth It) samarbeidet Lilja Ingolfsdottir med kunstner Sara Eliassen om en serie på seks korte filmer, hver på 45 sekunder, utformet som «antireklame». I dette prosjektet utforsker de reklamens formspråk og virkemidler, men Ingolfdottir går også mer i dybden. I filmen Show me your original face before your mother and father were born, beveger hun seg inn i tema som selvfølelse og selvaksept med et nært blikk på individet. Den underfundige tittelen er hentet fra et gammelt zen-ordtak som i sin helhet lyder: Without thinking of good or evil, show me your original face before your mother and father were born. Utstillingen presenterer begge de nevnte filmarbeidene, i tillegg til en stedsspesifikk installasjon.

Utstillingene suppleres med performance og kunstnersamtaler. Inge Ås og tidligere medlemmer av SFINXA og Kvinnehuset vil løfte frem temaer knyttet til feminisme gjennom egne arrangementer, og i anledning kvinnedagen 8. mars vil kunstsenteret invitere til fest med eget program! Følg med på Facebook
og vår nettside for mer informasjon.

Kuratert av Rikke Komissar

 

17.04–16.05
TRO, HÅP OG KJÆRLIGHET?
Ida-Johanna Lundqvist / Monika Żak / The Lilithists (Itonje Søimer Guttormsen, Ingrid Eggen, Aina Villanger, Rannveig Hägg Berge, Hanna Barfod, Birgitte Larsen, Maria Grazia Di Meo, Marte Vold, Silja Espolin Johnson, Solveig Løvås) / Lykourgos Porfyris / Kirsti van Hoegee / Erlend Berge / Henrik Sørensen
– med flere

I utstillingen Tro, håp og kjærlighet? forenes kunstnere som på ulike måter tar for seg religion og tro. For handler tro bare om religion, personlig overbevisninger eller livsanskuelse? Hva med overtro eller andre alternative former for tro? I denne utstillingen inviterer vi til refleksjoner omkring en utvidet forståelse og tilnærming til tro som fenomen.

Ida-Johanna Lundqvist (f. 1984) sin praksis kretser rundt menneskekroppen, ritualer og språk, men hennes interessefelt favner også begravelsestradisjoner, som kommer til uttrykk gjennom skulptur, installasjon og lyd. Lundqvist sin installasjon vil innta hele første etasje i Akershus Kunstsenter, og omfatter også et tatoveringsstudio. På den måten kobles den eldgamle tradisjonen med å markere kroppen med visuelle symboler sammen med riter, og spørsmål knyttet til noe evigvarende.

Med en bakgrunn i kognitiv nevrovitenskap, vrir Monika Żak (f. 1988) det vitenskapelige i retning av noe abstrakt, der lys og personlige overbevisninger står sentralt. Interessen for uforklarlige opplevelser utforskes i visningsrommet, og i utstillingen viser hun en installasjon som bader de besøkende i rødt lys. På den måten skapes en eksperimentell ramme der publikum kan ta del i en sensorisk opplevelse. Og hvem vet, kanskje avsløres en annen virkelighet skjult bak førsteinntrykket?

Kunstnergruppen The Liliths utforsker «kollektive muligheter inspirert av kvinnen Lilith – Adams første kone som mente at Eden var for trygt, Adam for rigid og Gud bare sov.» Gruppen ble dannet i 2015 av regissør Itonje Søimer Guttormsen sammen med kunstnerne Ingrid Eggen og Liv Kristin Holmberg, poet Aina Villanger, arkitekt Rannveig Hägg Berge, skuespillerne Hanna Barfod, Birgitte Larsen og Maria Grazia Di Meo, regissør Marte Vold, filmprodusent Silja Espolin Johnson, og litteraturlærer Solveig Løvås. Gruppen inntar kunstsenteret med blant annet installasjon og video.

Kirsti van Hoegee (f. 1975) interesserer seg for vitenskap, og i hennes kunstnerskap utforskes planeter og solsystem side om side med mer konkrete stoffer som stein og bergarter. Hoegee utforsker også fotografiet som medium, der refleksjoner omkring sannhet er relevant.

Med bakgrunn i egne erfaringer som albino, undersøker Lykourgos Porfyris (f. 1988) overtro knyttet til albinoer. En eldgammel overtro praktisert i afrikanske land som Kenya, Tanzania og Burundi anser kroppsdeler fra albinoer som viktige ingredienser i heksemedisin, og den dag i dag jaktes albinoer for kommersiell utnyttelse. I prosjektet The Kakurlackó Orderis undersøker kunstneren en annen side av myter knyttet til albinoer, nemlig munkeordener og sekter som oppstod i middelalderen og frem til midten av 1800-tallet.

Tro og religion har stått sterkt i Norge, selv om vi i dag fremstår som et sekularisert land. Kristendommen har vært landets offisielle religion siden ca. 1020, og over hele landet finner vi ulike frikirker og troshus. Erlend Berge (f. 1984) har reist landet rundt for å dokumentere forlatte bedehus, men også det han kaller «Bedehusfolket» er dokumentert, og i all hovedsak møter vi eldre mennesker. Fotografiene vitner om en svunnen tid, men minner oss samtidig på hvilken kulturarena bedehusene var, som samlingssteder som forente lokalsamfunnet.

Samlet sett favner denne utstillingsperioden et bredt spekter av kunstnere som på ulike måter utfyller refleksjonen omkring tro og religion, en kobling med forbindelseslinjer langt tilbake i kunsthistorien. Imidlertid var datidens kunst oppdragskunst fra de geistlige, mens samtidskunsten stiller seg mer spørrende.  Vi inviterer våre besøkende til å komme og oppdage myter, personlige sannheter, og andre overbevisninger. Hva kommer du til å tro på?

Som del av utstillingen vil det også bli byvandring innom ulik arkitektur for trossamfunn, foredrag og samtaler. Følg med for mer informasjon.

Utstillingen er kuratert av Martina Petrelli (kunstsenteret), Rikke Komissar og Monica Holmen (Lillestrøm kirke og utvidet formidlingsprogram).

 

28.05–30.08
BONANZA–ZA–ZA
– Et utall kunstnere fordelt på to etasjer, fasaden og mer til

Årets sommerutstilling byr på et mangfold av uttrykk og teknikker, og vil være den aller siste utstillingen før Akershus Kunstsenter flytter inn i nytt bygg under nytt navn. Med denne utstillingen avslutter vi dermed over 25 års aktivitet i Storgata 4. Det store spørsmålet er hvordan man avrunder og oppsummerer nærmere tre tiårs utstillingsprogram i Lillestrøm?

En ide som oppstod, var å samle alle utstillende kunstnere til en gigantisk utstilling, men dette er selvsagt umulig. Vi har derfor måttet begrense oss til et utvalg kunstnere fra de siste ti år. Kunstverk vil presenteres i form av originalverk eller dokumentasjonsfoto, og helheten vil by på et vell av uttrykk, både formmessig og tematisk.

Som del av utstillingen vil vi også presentere en publikasjon, som gir et innblikk i noen av kunstsenterets større prosjekter fra perioden 2008 og frem til i dag: Det er i denne perioden vi har jobbet strategisk med å utvikle kunstsenteret til et profesjonelt, utadrettet og synlig visningssted. Det er også i denne perioden vi har gjennomført prosjekter som har koblet seg på byen og samfunnet, fremfor å dyrke et eksklusivt kretsløp. Samspill mellom kunstsenteret og Lillestrøms innbyggere har stått sentralt.

I denne utstillingen byr kunstsenteret på et innblikk i prosessen, og gjennom utstillingen og en utfyllende publikasjon får de besøkende innblikk i kunstsenterets aktivitet frem mot det nye bygget. Med et VR-prosjekt byr vi også på et visuelt glimt inn i det nye bygget!

Utstillingen er kuratert av Monica Holmen.